Takk, 2016

Jeg vet at dette året har vært tungt og vanskelig for mange. Det knuser hjertet mitt å tenke på alle som har mistet noen de er glad i, at mennesker lider, lever i frykt og blir offer for ondskap. Verden er fæl, men jeg prøver alltid å tenke på all kjærligheten og godheten som finnes her óg.

Jeg er takknemlig her jeg sitter med en haug av gode minner over dette året, og det er disse gode minnene jeg vil fokusere på i dette innlegget.

For meg ble dette året på mange måter et utrolig fint år. I begynnelsen av året hadde vi masse nydelig snø, og de som kjenner meg vet at jeg elsker snø. (ok, kanskje ikke når den ligger til langt uti året, men i vintermånedene er det fint!) Jeg tok meg en helgetur for å besøke bestemor og bestefar, noe jeg dessverre gjør alt for sjeldent.

2016 ble året jeg endelig turte å lage en YouTube-kanal (igjen). Og gjett hva!? Denne gangen greide jeg å la være å slette videoene rett etter jeg hadde postet dem! Jeg husker fremdeles øyeblikket hvor jeg postet den første videoen. Jeg skalv på hendene og hadde vondt i magen. Likevel var det så verdt det! Jeg er så himla stolt over at jeg greide å gjøre noe jeg har hatt lyst til i så mange år. Jeg har fremdeles mye å lære og det er fremdeles skummelt å poste dem, men dette var virkelig et stort steg. I did it! I løpet av året investerte jeg også i et Canon Powershot G7X, noe jeg ikke angrer et eneste sekund på!

2016 ble også året jeg kjøpte mitt eget domene til bloggen og året jeg fikk en brevvenn fra Sverige. Yay!

En mnd før vi var inne i 2016 flyttet jeg sammen med Andreas. Det var så innmari fint og jeg var i ekstase over å bo sammen med han jeg er så glad i. I mars tok vi oss en tur til Alicante i Spania, noe som var helt nydelig. 

Jeg spiste sukkerspinn på rommet, badet i badekaret på hotellrommet, vi gikk langs promenaden, spiste god mat og utforsket byen hånd i hånd. (jeg vlogget til og med litt denne turen. sjekk ut videoen på youtube om du er reisesyk!)

En av de siste kveldene av ferien vår i Spania ble jeg fridd til! Jeg skal innrømme at jeg ble veldig overrasket, men det er noe av det fineste jeg har opplevd. Jeg gråt av glede og det føltes så innmari fint. Jeg føler meg så heldig! Noen uker senere hadde jeg ring på fingeren, og det var så fint og gøy og herlig! Uten tvil noe av det beste som skjedde meg dette året.

I april leverte jeg søknad til høyere utdanning, men prøvde å ikke tenke på det før jeg skulle få svar. I stedet brukte jeg våren og sommermånedene på å kjøpe fine blomsterpotter og blomster (som døde etter noen uker) til å pynte opp verandaen. Med en gang litt solskinn tittet innom, slengte jeg meg ut på verandaen med podcast på øret. Det gikk mye i podcast dette året. Aller mest hørte jeg på Serial og Mariell & Sara.

Dette året var jeg nokså flink til å gå og sykle til jobb. Jeg kjøpte en diger utedress som jeg brukte da jeg gikk til jobb i all snøen, og om våren og sommeren fant jeg frem sykkelen.
Jeg hadde sånn ca fire forskjellige hårfarger i løpet av året (rødt, mørkelilla, brunt og blondt) og endte til slutt opp som blondine, noe jeg har funnet ut at jeg trives overraskende godt i.

I begynnelsen av juli satt jeg og A oss på flyet igjen. Som de rastløse og eventyrlystne sjelene vi er, bestemte vi oss for å besøke den fine familien min i North Dakota og Minnesota. Min femte gang i USA, og A sin første. Til tross for at jeg hadde en dårlig periode (var veldig mye engstelig, redd/anxious) akkurat da, koste vi oss utrolig mye. Jeg hadde savnet familien min så utrolig mye og det var så fint å se dem igjen. Hele tre uker var vi der! Wow.

En haug med grillmat og burgere, 4 juli-fyrverkeri, USAs største kjøpesenter, hagl på størrelse med golfballer, lange kvelder med latter og prat og mye golfbil-kjøring rundt omkring i knøttsmå landsbyer i USA var bare noe av det ferien vår besto av.

2016 ble året SnapKollektivet ble skapt og jeg fikk være en del av det helt fra begynnelsen av. SnapKollektivet var spennende, stort, ufattelig gøy og viktig. Senere i året ga jeg meg, ettersom jeg fant ut at det ble for slitsomt. Men jeg er så takknemlig og glad for å ha vært en del av det! Definitivt noe av det kuleste med dette året.

Ferien vår gikk så alt for fort, akkurat sånn som ferier alltid gjør, og det ble tøft å si hade til familien. Plutselig var vi hjemme i Norge igjen, og jeg var anspent og full i blanda følelser. Mot slutten av ferien fant jeg nemlig ut at jeg kom inn på et treårig tegnspråk og tolking-studie i Bergen. Bergen? Tre år? Tegnspråktolk? Dette var tredjevalget mitt, når jeg egentlig hadde planer om å kun gå ett år.

Det ble mange tunge kvelder og jeg gråt til hodet gjorde vondt. Dette var nok det vanskeligste valget jeg måtte ta dette året. Her hadde jeg endelig fått flyttet sammen med han jeg ville bo med, og så skulle jeg flytte fra han og familien min og denne øya jeg bodde på? Men jeg visste innerst inne at likevel om det kom til å bli vanskelig, så var dette noe jeg måtte gjøre for meg selv. Å studere i en by var noe jeg hadde hatt lyst til lenge og om jeg ikke gjorde det nå, tror jeg ikke jeg noen gang hadde klart å hoppe ut i det. Og endelig fant jeg noe jeg virkelig ville studere. Det måtte bare bli sånn.

Så plutselig en fredag i august satt jeg på flyet på vei til Bergen. Den første helga var A der med meg. Plutselig kom søndagen, han skulle hjem og jeg skulle sitte igjen i Bergen. Det ble masse tårer og tunge netter. Hverdagen ble forandret ganske drastisk denne høsten, men likevel om det har vært tøft og likevel om ting ikke er helt idéelt akkurat nå (jeg vil jo så gjerne bo med A igjen, helst med en gang) er jeg innerst inne glad for at jeg gjorde dette. Jeg trives heldigvis kjempegodt med å studere tegnspråk, klassen min er fin og Bergen er en nydelig by. 

I blant har ting vært veldig tungt og hjemlengselen har vært fæl. Samtidig har jeg prøvd å fylle dagene med ting jeg hadde sett frem til med å bo i en by. Sånn som lettere tilgang til konserter, loppemarkeder osv.

Jeg avsluttet året fremdeles ganske uviten om hvordan fremtiden blir. Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen, men jeg gruer meg til avstanden igjen. Jeg vil jo bare være nær de jeg er glad i. Jeg håper at det ordner seg sånn at vi slipper den avstanden så mye lengre.

Jeg har hatt gode perioder dette året, og dårligere perioder. Heldigvis er jeg nå inne i en god periode, og jeg kjenner meg mer selvsikker enn jeg har vært på lenge. Jeg har blitt flinkere til å sortere tankene sånn at jeg ikke trykker meg selv like lett ned som før. Jeg prøver å bli flinkere til å stå for det jeg mener og jeg føler jeg har blitt litt tryggere i meg selv dette året. Som oftest kjenner jeg ikke noe forskjell, men det gjør jeg i år, og det føles så godt!

Takk 2016, for alt det gode og spennende du ga meg. 2017, I'm ready for ya!