Og det er sånne dager vi lever for

Hei. Jeg lever altså. Jeg bare føler jeg har litt for mye å sjonglere for tiden. Jeg prøver stadig å finne ut av hva jeg vil bruke mest tid på. Skal jeg droppe alle andre sosiale medier og kun blogge? Skal jeg kun bruke instagram? Jeg er så opptatt med skole og livet for tiden at jeg føler jeg trenger å kutte ned litt på alt annet. Har jo kontoer overalt, og det gjør meg sliten. Uansett. Det jeg ville fortelle dere om i kveld var forrige helg.

For det er ikke alltid ting føles bra. Men av og til når det føles bra, så føles det virkelig bra. Sånn var det forrige helg. Forrige fredag våknet jeg av at jeg hadde fine krøller i håret. Jeg hadde en kort skoledag, og når jeg kom hjem farget jeg håret sånn at det ikke lengre var gult/hvitt/lilla/brunt/alt på en gang. Jeg kledde på meg klær som fikk meg til å føle meg bra, flettet håret og suset av gårde til flyplassen med sommerfugler i magen. Noen av sommerfuglene skyltes at Janove hadde gitt ut to nye sanger og jeg var en konsertbillett (!) rikere. Men de sommerfuglene var ingenting i forhold til de som virkelig betydde noe. For på flyplassen ventet jeg på han som gjør meg så glad. Endelig fikk jeg klemme og kysse og holde i den trygge hånden. Helgen ble fylt med quesedillas og annen digg mat, solbærcider, latter, fotballpub, gjensynsglede med en av mine beste venninner og alt var generelt bare så himla fint. Er så takknemlig for å ha så gode mennesker i livet mitt.