/change; to make or become different/

Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste et blogginnlegg. Da jeg tok ferie, tok jeg i grunn litt ferie fra blogg også. Jeg hadde planer om å blogge om ferien min mens jeg var i USA, men jeg var for opptatt med å nyte tiden jeg hadde der, i stedet for å dokumentere den underveis. Alltid litt kjedelig når man kommer hjem og kunne ønske man hadde skrevet noen linjer og postet noen bilder, men det er likevel godt å vite at man har brukt tiden til akkurat det man har ønsket. Det var godt med en pause.


Ting er hektisk for tiden. Ting er rart. Vondt. Spennende. Alt på en gang. Jeg har nemlig kommet inn på skole. Ikke førstevalget mitt. Ikke andrevalget mitt. Men tredjevalget. Tre år i Bergen. Bachelor i tegnspråk og tolking. Planen var å ta ett år, bare for å lære litt. Deretter tenkte jeg på å gå lærerskolen. Men så kom jeg inn på treårig tegnspråk, og plutselig kjente jeg; men, jeg tror ikke jeg har lyst å bli lærer? Og plutselig ble hodet mitt fylt av alt for mange tanker, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men hver gang jeg tenkte på å sette meg på venteliste til årsstudiumet, eller å takke nei til skoleplassen i Bergen, så føltes det ikke rett. Jeg fikk plutselig skikkelig lyst til å studere tegnspråk og tolking. Jeg har lyst å bli tegnspråktolk. (Sier jeg nå, da. Ting kan jo forandre seg på skolebenken, men det er dette som føles rett nå)

Jeg bor jo her hjemme med samboeren/kjæresten/forloveden/mitt favorittmenneske. Vi var begge så innstilte på ett år. Plutselig ble det tre?! Jeg var skikkelig glad over å ha kommet inn på skole - og også i Bergen! Det er alltid Bergen jeg har hatt mest lyst til for å studere. Samtidig var jeg så ufattelig lei meg. De første dagene gråt jeg flere ganger om dagen. Alt var bare kaos i hodet mitt, og det føltes så dumt å plutselig forandre planene når begge to var innstilt på noe annet. Skyldfølelse for å være den som flytter ut. Trist fordi jeg ikke får se kjæreste og familie så ofte som jeg ønsker.

Men av og til må man bare ta vanskelige valg. For av og til kjenner man at det virkelig er dette man må gjøre for seg selv. Jeg valgte å gripe sjansen, og neste uke flytter jeg nedover til Bergen. Jeg gleder meg, men ting er likevel fremdeles ganske tungt. Hverdagen blir helt forandret. Avstandsforhold. Bylivet, i stedet for å bo på en liten øy. Kollektiv med mennesker jeg ikke enda kjenner, i stedet for å bo sammen med favorittmennesket mitt. Studentlivet, i stedet for å jobbe. Det blir rart, uvant, vanskelig - men forhåpentligvis også veldig fint. Jeg tror at alt skal ordne seg til slutt. Og hey; det finnes ferier å reise hjem i, helgeturer, skype og tlf. Ting skal gå bra <3

Akkurat nå er jeg litt stresset. Likevel om jeg har familie jeg kan bo hos midlertidig frem til jeg finner et sted å bo, så har jeg lyst å finne et kollektiv med en gang. Bare sånn at jeg har det i boks, og kan slappe av de siste dagene før flytting. I tillegg jobber jeg en del denne uken, og fritiden blir brukt til å sende sms, sjekke hybel.no daglig, telefonsamtaler. Det er slitsomt, og jeg håper det snart ordner seg med et sted å bo. Akkurat nå krysser jeg fingrene for en leilighet jeg får svar på i morgen. Kryss fingrene for meg du også?!