TRE TING DET HJELPER Å TENKE NÅR MAN ER NERVØS

Som dere godt vet, så sliter jeg en del med å være trygg i meg selv. Jeg skriver en del om hvordan det føles når man ikke greier å ha troen på seg selv, og det med å bli veldig nervøs rundt andre mennesker. Det er vanskelig å jobbe med selvtilliten, og det tar tid. Og det er greit! Men det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Derfor er det godt med litt konkrete tips til hvordan man kan tenke når man står midt oppi noe man finner litt utfordrende. Jeg har fremdeles en lang vei å gå, men jeg føler jeg kan gi noen små tips om ting jeg synes det hjelper å tenke:

1. Ettersom jeg er så usikker og nervøs, har jeg veldig lett for å gjøre alt til en stor greie. Man analyserer hver eneste situasjon og stresser over alt. Hva skal jeg ha på meg? Hvordan ser ansiktsuttrykket mitt ut? Jeg håper jeg ikke ser like utilpass ut som jeg føler meg? Har jeg noe mellom tennene? Står jeg rart? Hva mente h*n med det? Hva er det rette å svare nå? Merket h*n nettopp skjelvingen i stemma mi, eller var det kun jeg som hørte det? Du skjønner greia, og jeg tror nok det er mange som har det sånn, i mange forskjellige situasjoner.

Noe jeg ofte tenker når hodet mitt begynner å tenke alle disse tankene, er: folk bryr seg overraskende lite! Helt seriøst. Tenk over hvor lite du egentlig legger merke til hos andre. Alle detaljene du selv tenker over hos deg selv, ser du dem hos andre? Mest sannsynlig ikke. Selvfølgelig, enkelte er mer oppmerksomme enn andre. Men stort sett er folk så opptatt meg seg og sitt at de ikke tenker og legger merke til alt du gjør. Kanskje er de akkurat som deg også. For opptatt med å fokusere på hvordan en selv skal oppføre seg, at man ikke legger merke til alt den andre gjør. Og når man prøver å fokusere på disse tingene her, så blir faktisk situasjonen litt mindre skummel!

2. Is it worth it? Jeg husker jeg så en video på youtube. En slags peptalk/motivasjonsvideo. Og likevel om dette er så selvsagt, så hjalp det litt ekstra å få høre det. Når man ikke har selvtilliten på topp, er det lett for å tenke mange dumme tanker om seg selv. Man henger seg opp i småting, blir lei seg over ting som kanskje ikke betyr noe og det henger også en del sammen med det i punkt nr én. At man overtenker det meste. Når jeg kjenner at dumme tanker er på vei, prøver jeg å tenke "er dette virkelig verdt det? må jeg bruke tid og energi på å bli lei meg over det her? betyr dette egentlig noe? er det i det hele tatt sant, eller bare noe jeg føler her og nå? og det hjelper jo hvertfall ikke å fortsette å tenke på det dumme, da blir jeg jo bare mer trist?" Jeg vet at dette sier seg selv, men når man er oppi det er det vanskelig å tenke sånn. Derfor synes jeg det er fint å ganske bevisst ha det i tankene. Det med at man med en gang man kjenner de dumme tankene fylle plass oppi hodet, så avbryter man dem med å fokusere på om det faktisk er verdt å bruke energi på. En slags mental sortering, på en måte. Man vurderer tankene, kjenner etter om dette har noe fornuft i seg og om det er noe man burde ta tak i. Eller om det kun er noe tull som du selv har kommet opp med og som du tenker ekstra lenge på for å "straffe" deg selv litt. Av og til tenker jeg at jeg fortjener å tenke sånn, likevel om jeg innerst inne vet at jeg ikke gjør det.

3. Dette punktet handler mest om øyeblikk hvor man er nervøs og utilpass. Om det er i en stor folkemengde, om man må ta en skummel og formell telefonsamtale, skal holde en fremføring, skal møte noen for første gang etc.

Du kommer (mest sannsynlig) til å overleve! Likevel om kanskje samtalen endte opp klein, telefonsamtalen gikk litt dårlig, fremføringen ikke gikk som ønsket eller det første møtet kanskje ble litt rart, så overlever du! Situasjonen du er midt oppi, tar faktisk slutt en gang. Telefonsamtalen/fremføringen/eller det sosiale arrangementet varer faktisk ikke for alltid! Likevel om ting kanskje føles fælt og uutholdelig pga. nervøsiteten, så hjelper det å tenke at man senere kan gå derifra og slappe av alene. Og skulle noe gå ganske galt, og du ender opp flau og klein og rød som en tomat, så er det godt å vite at man til slutt kan gå hjem, og at mennesker faktisk går videre i livet og glemmer ting. Det er altså ikke krise om du tryna foran en hel folkemengde, for mest sannsynlig blir det glemt overraskende fort! Og hallo, alle er faktisk klein og rar i blant! Og jeg prøver å tenke at det er helt okei å være litt klein i blant!

Jeg vet at alle disse "tipsene" sier seg selv, men jeg ville likevel dele dem, ettersom dette faktisk har hjulpet meg litt på veien.