DEN ÆRLIGE LISTEN

Når gråt du sist, og hvorfor?
Åh herregud, jeg gråter jo av alt. Men sist gang var for noen få dager siden da jeg innså at jeg måtte kaste tre (!) kjøkkenhandduker fordi jeg hadde vært så smart å legge dem (når de var fuktige) i et plastnett og glemt av dem der i noen dager. Altså. De muglet. Og jeg ble så lei meg og gikk rundt på kjøkkenet og bare "jeg får jo ikke til noe, jo!!!! alt jeg gjør blir dritt!! herregud så dum jeg er!" og Andreas skjønte jo ingenting først. Jeg er ganske rar sånn sett. Det var jo egentlig ingen big deal med tanke på at de kostet sånn 10,- fra jysk, men følelsene tok helt av og jeg gråt og gråt. Haha. Der har dere meg! Det skal så lite til før jeg føler at jeg failer i alt her i livet, og blir veldig fort opprørt og lei meg. Det går jo alltid veldig fort fint igjen, da, men det er likevel kjedelig å være så emosjonell.

Nevn tre ting som du avskyr:
- Når folk har noe i mot noen pga. måten de oppfører seg på (noe som er menneskelig og ok, sånn med tanke på at mange mennesker her i verden er slemme og fæle), men da velger å fortsette med å kommentere noe helt usaklig som "og i tillegg er h*n stygg". Altså. Hæ. Dette gjør meg sint. Si hvorfor du eventuelt ikke liker en person, ikke kom med usaklige, stygge kommentarer som ikke har noe med hvordan en person er og som bare er sårende. Dette hører jeg  ofte, og det synes jeg er trist. (dette skrev jeg jo også nylig et innlegg om)
- Mobbing. Altså. Det sier jo seg selv. Mobbing ødelegger og er så fælt og stygt og jeg blir bare sykt sint av hvordan mennesker kan behandle hverandre i blant.
- Det Donald Trump står for. Rasistisk, fælt og brutalt. Har virkelig ikke sansen for det.

Eller, i-landsversjonen:
- Kunder som ikke ser på deg eller sier hei. Altså. Det er det minste du kan gjøre! Ingenting er mer frustrerende/trist enn å sitte bak kassen, smile og si "hei!" og ikke få en eneste respons tilbake.
- Å spy. Haha, det er jo bare helt fælt?
- Å stresse. Og det gjør jeg alt for ofte.

Hvordan var du på barneskolen?
Veldig stille. Veldig rolig. Veldig usikker på meg selv. Ganske skoleflink. Elsket å gjøre lekser og elsket gloseprøver i engelsk. Var ganske glad i å være alene i blant. Hadde kun to venninner og kunne være ganske usosial på fritiden til tider.

Hva stresser deg?
Når noe jeg har planlagt og sett for meg ikke går sånn som jeg trodde det skulle gå. Om planer jeg gruer meg til blir forandret og gjør at jeg ikke blir forberedt på samme måte som jeg trodde jeg skulle bli. Og å føle at man ikke har nok tid i løpet av et døgn til å gjøre alt man burde og vil. Og ikke minst sosiale settinger, for der blir jeg så innmari nervøs og stresset.

Nevn tre ting du elsker:
- Andreas.
- Familien min + hundene mine.
- Å føle at jeg mestrer noe. Å ha noe å være stolt over.

Eller litt mindre viktig:
- Chicken nuggets med ostedip.
- Hunder. Vil bare kose med alle.
- Konserter.

Hvordan tror du andre oppfatter deg?
Oi, hjelp. Dette var vanskelig. Og det kommer jo an på hvem det er. Om de kjenner meg godt eller f.eks. har vokst opp med meg og aldri egentlig lært meg å kjenne (sånn som de jeg gikk i klassen med i ti år. De fikk jeg egentlig aldri vist så mye av meg selv til, ettersom jeg var så stille) Men sånn generelt så tror jeg kanskje jeg blir oppfattet som ganske: rolig, stille, sjenert, pliktoppfyllende, omtenksom og tullete. Og kanskje litt tøff i blant? Ettersom jeg alltid har gjort det jeg selv vil og ikke brydd meg så mye om uformelle normer når det har kommet til klær/hår o.l.

Hvordan oppfatter du deg selv:
Omtenksom, tankefull (både på en god og dårlig måte), veldig konfliktsky, veldig usikker, litt vimsete, litt treig, men i bunn og grunn ganske snill. Og kanskje til og med bittelitt morsom i blant.

Nevn en type situasjon som du finner utfordrende:
Om jeg føler det er noe jeg burde si fra om. Om noen har sagt eller gjort noe som har gjort meg lei meg eller som jeg ikke synes er okei og jeg føler for å si fra om hvordan jeg følte det. For det greier jeg som oftest ikke, og skylder alltid på at det er jeg som har gjort noe feil. Jeg er som sagt ganske konfliktsky, så jeg synes situasjoner der en konflikt eventuelt kan oppstå er veldig vanskelig. Takler ikke krangling. I tillegg synes jeg det er veldig utfordrende med sosiale settinger. Jeg var nylig i en dåp (som egentlig var kjempekoselig og fin!), der jeg måtte gjemme meg på badet store deler av tiden (enda det nesten kun var mennesker jeg kjente godt der?!) fordi jeg ble så nervøs. Som sagt; så var dåpen kjempefin (!) og veldig koselig, men jeg synes ting ble så vanskelig til tider og jeg ble så ukomfortabel og nervøs (blir ofte det rundt andre mennesker, og enkelte dager er værre enn andre) at det ble ganske utfordrende. Og så synes jeg det er veldig skummelt å møte mennesker for første gang. Hjelp!

Når synes du selv at du er vakrest:
Hvordan jeg føler meg utseendemessig henger veldig sammen med hvordan jeg har det psykisk. Om jeg føler meg veldig bra/har troen på meg selv en dag, føler jeg meg mye vakrere enn på dager hvor jeg synes ting er vanskeligere. Da er jeg ikke like flink til å se det positive med meg selv. Men jeg liker de dagene hvor jeg har god tid, og kan føle meg litt fresh (ikke nødvendigvis at jeg stæsjer meg opp så veldig, men at jeg bare har tid til å finne klær jeg føler meg vel i og at jeg føler meg litt uthvilt og bra) Og så hjelper det alltid veldig på når Andreas (og også andre mennesker) sier at jeg ser fin ut, da. Det er jo alltid veldig fint.

Hva lo du sist av?
Det var når jeg sa til stefaren min at om han stemmer på Donald Trump, så kommer jeg aldri mer og besøker han i USA. "Seriously, if you do that, I will never visit you again!"
Edit: Skrev denne listen for en del dager siden og ha ledd mange ganger siden da. Mest sannsynlig av noe morsomt Andreas har sagt. 

Er det noe du funderer ofte over?
Jeg vet faktisk ikke. Jeg sitter jo ofte og funderer over meningen med livet og hva som skjer etter man dør og sånne ting, sånn som alle andre gjør i blant. Men jeg prøver å fundere litt mindre over dette, og bare slå meg til ro med at jeg tror på en himmel og en Gud og at det ikke er meningen/at vi ikke får til å forstå alt her i livet. Jeg funderer kanskje en del over hvordan andre mennesker tenker i blant. Det hadde vært innmari morsomt å hatt muligheten til å vært inni hodet til enkelte mennesker for å se hvordan de går frem og hva de føler og hvordan de tenker. Og så funderer jeg ofte lenge over hva jeg skal ha på meg......

Tre ting du er redd for:
- Vann.
- Å fly.
- At huset skal begynne å brenne mens jeg står i dusjen. Haha, helt fælt å tenke på, men det er faktisk noe jeg tenker alt for ofte på.

Nevn et eller flere yrker du tror du hadde passet dårlig til:
Alt som har med økonomi og matematikk å gjøre. Ugh.

Nevn et eller flere yrker du tror du hadde passet bra til:
Jeg har i det siste tenkt litt på lærerstudiet. Og jeg håper jeg hadde passet bra til det? Men om jeg faktisk hadde gjort det vet jeg ikke. Jeg er jo ikke akkurat så god med barn. Eller så er jeg kanskje det, bare at jeg har så lite erfaring med barn at jeg ikke har helt troen på meg selv på det området. Jeg vet virkelig ikke helt, jeg!

Denne listen kopierte jeg av fine Caroline.