"DU LÆRER BARNET DITT Å MOBBE"

For noen uker siden kom jeg over et bilde på facebook. Jeg husker dessverre ikke hvem som delte det, men jeg velger å dele det likevel og jeg håper/tror det går greit. Dette bildet traff meg så innmari. Det er akkurat dette jeg har gått og tenkt på lenge nå, men som jeg ikke har fått ned i ett innlegg enda. Så her kommer det. 

Alle har nok gjort dette selv en gang. Ikke kom her og si at du aldri i hele ditt liv har sagt en kommentar du kanskje burde droppet. For i blant blir man oppgitt, kanskje til og med sint, og man sier ting som kanskje er sårende eller stygt. Men er det én ting jeg konstant prøver å være oppmerksom på, så er det måten jeg snakker på. Hvordan jeg snakker om andre, hvordan jeg snakker om ting som gjør meg opprørt, hvordan jeg snakker om meningene mennesker har som jeg ikke kan forstå at de har, eller for den saks skyld; hvordan jeg snakker om mine egne meninger. For den lille, stygge kommentaren din, er med på å skape et bilde om at det er greit å snakke sånn. På Grålum barneskole, fikk foreldre tilsendt dette skrivet her en dag:

Og wow, som jeg elsker at de sendte dette ut til foreldre! For jeg er så enig med alt de har skrevet her, og likevel om det sikkert ikke påvirker de værste til å skjerpe seg, så kan det jo føre til en liten tankevekker hos en del mennesker! 

Jeg hører det så innmari ofte. På jobb, blant kolleger, venner og familie. På internett. I kommentarfelt. I stedet for å si hvorfor vi synes noe er feil, har vi en tendens til å rakke ned på folk, være frekke og å komme med usaklige kommentarer som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. En ting jeg virkelig hater er når folk f.eks. snakker om en person de ikke har sansen for, ut fra noe de har sagt. Akkurat det er jo egentlig helt okei! Ikke alle mennesker går overens, og veldig ofte møter jeg mennesker med meninger jeg synes er så fæle at jeg får lyst til å rope/grine/le. Så at ikke alle går overens er faktisk helt menneskelig, og sånn vil det nok alltid være. Men, det er måten folk snakker om hverandre som er så feil! Altså, nå sier jeg ikke at vi skal gå rundt om mislike hverandre for hver minste uttalelse, men jeg mener bare at her i livet så kommer du en eller annen gang til å møte på et menneske som du finner ut at du ikke har helt sansen for. Og det er da (og selvfølgelig ellers også) det er så viktig å virkelig tenke over hvordan du snakker om det mennesket på. For jeg hører det så ofte. I stedet for å si "dette synes jeg er feil", så kommer man plutselig med en usaklig kommentar som f.eks. "og dessuten er hun så stygg". Tenk over det. Hvor ofte hører dere noen slenge inn en dum kommentar etter de har sagt noe som var nokså konstruktivt/seriøst? "Jeg synes det h*n sa om den saken er helt feil.........Og dessuten er hun så stygg og ekkel" Jeg hater det! Fordi 1. man kaller ikke andre mennesker stygg/ekkel. Det er usaklig, stygt og ugh. 2. fordi det ikke har noe med saken å gjøre (!!) Om du ikke liker noe et menneske har sagt, forklar meg hvorfor. Hva er du uenig i, hvorfor synes du det er feil, kom med innspill til hva du synes etc. Hold deg til saken. Ikke vær ufin. For det er jo helt greit å ikke være enig med alt og alle hele tiden, men når folk drar inn ekle kommentarer som ikke har noe med saken å gjøre, så blir jeg sint. Om jeg ikke liker et menneske, så er det måten det mennesket er på. Om et menneske f.eks. er direkte frekk, så får jeg ikke akkurat sansen for den personen. Da er det en del av hvordan den personen oppfører seg på som jeg ikke liker. Det er ikke hvilke klær h*n har på seg, hvor liten/stor nese h*n har, hvor spesielle foreldre h*n kanskje har eller måten h*n går på. Det har jo ikke noe med noe her å gjøre!

Jeg kunne ønske du som sitter der i stua og gnåler om hvor "ekkel" du synes Sophie Elise er (bare et eksempel, siden hun får så masse dritt og er så mye i media) og hvor "dum" hun er som fyller leppene sine, heller kunne forklart at du personlig ikke synes noe om det. At du eventuelt synes det er feil. At du snakket litt rundt det. At du er åpen for andre synspunkt. Men ta veldig gjerne et standpunkt, men vær ikke ekkel om det. Vær saklig. Skal en åpen dialog rundt det. I stedet for å sitte der og være ekkel og spytte ut stygge kommentarer, som ikke gjør noen godt. 1. Det er så forferdelig stygt mot den det handler om (om det så er en nabo, en kollega, en politiker eller Sophie Elise du snakker om) og 2. (!!!!) du er med på å normalisere det å snakke stygt om andre. Det tenker man kanskje ikke så ofte på? Alle disse dumme kommentarene vi skyter ut av oss, og så tenker vi så himla lite på konsekvensene rundt det? Når du sitter sånn foran ditt yngre søskenbarn/barnet ditt/tanteungen din og sier sånt, så lærer de at det er okei. "Pappa sier det, jo" Det er virkelig ikke greit, og jeg hater at vi tar så lett på det! Flere ganger har jeg hatt lyst å avbryte mennesker jeg kjenner når de snakker, fordi de kommenterer så usaklig og stygt om ting. Og fordi det normaliserer det å snakke sånn. De fører det videre til sine barn. Og samtidig som den personen kanskje sitter der foran tv'en og kommenterer alt og alle, så sitter h*n kanskje og skriver statuser på facebook om hvor fælt mobbing er. Altså. !!! Ja. You get my point. Man tenker gjerne at disse små kommentarene ikke er mobbing eller kan bidra til det, men jo. Det er akkurat det det gjør.

Jeg prøver å være veldig bevisst på hvordan jeg snakker. Ikke bare når det er barn i nærheten, men også rundt venner og bekjente. Jeg vil ikke være med på å bidra til det der. Men selvfølgelig er det vanskelig i blant. Så jeg tenker at alle kan ha godt av å tenke seg litt ekstra nøye om før de åpner kjeften i blant. Vi er så mye bedre enn det her, folkens!