KJÆRE MAMMA.

Jeg vet aldri helt hva jeg synes om sånne dager som det her. Valentines. Morsdag. Det blir jo gjerne litt tilgjort. En dag hvor mennesker føler at de må kjøpe en bukett med blomster. Og da tenker jeg at det viktigste er å sette pris på hverandre hver eneste dag, i stedet for å skape dager hvor man plutselig skal vise det for alle og føler et press på seg at man  gjøre noe. Men samtidig greier jeg ikke å mislike dager som bare har i hensikt å tilføre glede og kjærlighet. Det er jo i grunn bare fint å se at alle skriver gode ord om mødrene/kjærestene sine på facebook. En del mennesker trenger kanskje en ekstra liten dytt for å få frem takknemligheten man kanskje ellers synes er litt.. flau å vise? Jeg vet ikke. Jeg blir aldri helt enig med meg selv. Men jeg er nok likevel en av dem som synes det er fint å gjøre noe lite ekstra til Valentines og som gir mamma noe lite og sier til henne hvor glad jeg er i henne på denne dagen (likevel om jeg føler jeg er ganske flink til det til vanlig, da)

Jeg vil hvertfall fortelle dere litt om mammaen min. Det er den søte dama dere ser på bildet over her. Hun som holder rundt meg og som jeg vet aldri vil gi slipp. Hun som hadde gjort alt for at jeg skulle hatt det bra. Hun som alltid er så treig at jeg ofte blir irritert når hun f.eks. skal hente meg fra jobb, fordi hun skal snakke med alle, hjelpe hun som ikke finner zaloen, tulle med de ansatte og som kjører kjempetreigt på vei hjem. Og likevel om dette i blant kan være irriterende, så er jeg glad at hun er sånn. For hun forstår hvor viktig det er å slå av en prat i blant, hvor viktig det er å hjelpe andre og som skjønner at man ikke alltid i livet skal rushe seg gjennom alt og komme seg fortest mulig hjem. For som hun selv sier "herregud da, du kan ikke ha det  travelt!" Mamma er en av dem som bruker så masse energi på å hjelpe andre og være god mot andre, at hun ofte glemmer å være god mot seg selv. Ingenting gjør så vondt som når hun ikke greier å se hvor nydelig hun er selv. For mamma er nydelig. Hun har fint hår og nydelige lyse, blå øyne og ser smashing ut i den litt tettsittende kjolen som hun selv ikke synes at hun ser bra ut i. Mamma er også morsom. Hun skriver lange, teite og tullete statuser på facebook. I blant gjør det meg flau, men samtidig så elsker jeg at hun er sånn. Herregud, alt som kommer ut av munnen hennes altså. Halo, det er jo en grunn til at tantebarna hennes kaller henne "tante sirkus".

Det er godt å ha mennesker som henne i livet sitt. Som ser om du er lei deg, som spør deg om ting går bra og som du vet at du alltid er velkommen hos. Uansett når på døgnet det skulle være, uansett hvilken dag, så er hun der for deg. Det er vanskelig å ha flyttet ut hjemmefra, spesielt siden jeg er det eneste barnet hennes. Og det er vanskelig å ha en ny hverdag med jobb og plutselig et "eget liv". Tanken på at jeg kanskje aldri skal bo hjemme hos henne mer er rar. Men likevel om jeg vet at hun kunne ønske at jeg bodde hjemme til jeg var femti, så forstår hun at det ikke er sånn det blir. Og alt hun ønsker er at jeg skal få oppleve det jeg vil oppleve og at jeg skal ha det bra. Og det er jo så innmari fint. Jeg er så glad i deg, mamma!

I tillegg lager hun verdens beste hjemmelagde pizza, har to ville hunder og er veldig søt... Og singel, folkens ;-) ;-) Hehe. Synes jeg hører henne nå. "Jeg trenger ingen mann!!!!"