Livet

januar 2018

så, det er ut til at jeg har bestemt meg for å beholde bloggen, og å oppdatere den når jeg føler for det, i tillegg til å poste videoene mine her, for dem som liker det. jeg tenkte å kicke off bloggingen med et innlegg om hvordan denne januar-måneden har vært for meg.

jeg startet året med et nyttårskyss av a, for femte år på rad (tenk det da!!!), en helt ok fest og en herlig, lang samtale til langt på morgenkvisten. jeg var selvsikker og hadde ryddet tankene og sovet ut og var motivert på de fleste fronter. jeg begynte å trene igjen, fant studiestrategier som fungerte bra og følte meg generelt tilfreds, spesielt med tanken på at jeg er halvferdig i studiet. bare ett og et halvt år igjen med avstandsforhold! bare et og et halvt år igjen før jeg (forhåpentligvis) er ferdig utdannet! (ikke misforstå, jeg elsker bergen og studiet mitt, men gleder meg også til å bli ferdig)

12.PNG

plutselig noen uker ut i januar, føltes ett og et halvt år så utrolig lenge og jeg hadde noen kvelder fylt av håpløshet. jeg var plutselig så lei av å være her i byen alene og det føltes som om livet var satt på pause. men heldigvis er jeg en nokså positiv person og kom meg fort opp igjen og ut av de demotiverende tankene. jeg er jo halvferdig nå, og tiden går nok bare fortere og fortere.

jeg har kjent litt på behovet for å være mer sosial og å fylle opp planleggeren, for å ikke føle for mye på ensomheten som kan dukke opp i blant. og rett og slett for at tiden skal gå fortere, men også så man bygger sterkere bånd. og jeg er stolt over meg selv, for jeg føler hvertfall at ting går i riktig retning.

jeg har blant annet tatt en kaffe med en kompis jeg ikke hadde sett på en stund, dratt inn til sentrum bare for å "ta en øl" med en klassevenninne (noe som høres så casual og cool ut, men som for noen (meg) er så himla stressende og skummelt), insja til kinokveld med gode folk, vært på spill - og vinkveld, spist taco med et familiemedlem og litt til. nå har jeg nettopp hatt a på besøk og vi hadde en så innmari fin helg og jeg er absolutt ikke klar for en ny uke med oppgaveskriving og skolearbeid. gi meg en ekstra søndag, da.

da.PNG

men så startet den nye uken og jeg kom meg jammen meg opp av senga både i går og i dag, og nå er jeg klar for noen effektive kvelder med oppgaveskriving før jeg skal ta velfortjent helg på fredag. jeg så dette bildet på flora sin blogg i dag og tenkte at denne var ganske passende på en tirsdag og måtte bare dele den:

b5e5e58bf03b6ada412fe72bde8f04b9.jpg

januar, jeg har gjort deg fin. og nå ser jeg frem til februar. bring it on!

Tilbake i bloggverden?

God mandag. I det siste har jeg kjent litt på savnet etter å poste innlegg her på bloggen. Jeg tror absolutt jeg tok det rette valget når det kom til det å fokusere mest på å lage videoer til Youtube og det har ikke gjort meg noe å ikke blogge på lenge. Akkurat nå, kjenner jeg at jeg tenker å skrive litt her sånn innimellom. Når jeg har lyst å dele noe med dere innimellom hver fredag da jeg poster videoer. Om det så er tekst eller for det meste bilder.

yaas.jpg

Ting jeg tenker på i dag:

  • At jeg er glad for at jeg fikk fri fra skolen denne uken pga sykkel vm-kaoset i Bergen, og dermed får være hjemme i over en uke + fri fra skolen til å lese pensum og pugge på egenhånd.
  • At jeg er stolt over å ha startet dette skoleåret ti ganger bedre enn det forrige. Jeg er mer strukturert, utsetter ikke ting like mye (om du ser bort fra akkurat denne oppgaven jeg har nå som skal leveres på onsdag, som jeg enda ikke har begynt på...) og har lest masse pensum.
  • Yoga er virkelig godt for både den fysiske og psykiske helsa mi. Jeg føler meg generelt mer tilfreds i min egen kropp etter at jeg har startet med hjemme-yoga og herregud dere jeg greier å s l a p p e  a v når jeg driver med yoga. Det føles som en pause i hverdagen, samtidig som det er godt å vite at jeg gjør noe kroppen min takker meg for.
  • Jeg har begynt med mer fargerik sminke, dette litt fordi jeg digger det, og litt fordi det er for å kompansere for at jeg prøver å ikke farge håret mitt noe særlig mer. Når jeg ikke kan ha blått hår, ender jeg enkelte dager opp med rosa og blå øyenbryn, for eksempel. Og jeg elsker det.
  • Det er godt å kjenne at i år føler jeg at jeg holder på å finne min plass både i Bergen og i klassen, ikke minst. Jeg er tryggere og skal prøve å gjøre dette året til et mer sosialt år.
  • Avstandsforhold er mye enklere når jeg fokuserer på å tenke at dette er midlertidig og at om under to år er vi samboere igjen, i motsetning til i fjor da alt jeg tenkte på var hvor lenge det føltes og hvor usikkert alt føltes når vi ikke var sikker på hvor lenge vi skulle bo fra hverandre. Nå prøver jeg å nyte kollektiv-og-studietiden, samtidig som jeg gleder meg til å innrede leilighet og å bli samboere igjen om to korte år.
  • Det føles fint å skrive litt til dere igjen, og jeg tror det blir fint å bare dele litt tanker her innimellom videoene jeg poster.

Video: Asking people in Bergen: What makes you happy?

After I filmed this video, I found out that the meaning of the video kind of changed a bit when I started asking tourists that answered in english. In Norwegian, I asked people "Hva gjør deg lykkelig?" which means something a bit more.. serious, maybe? At least compared to "what makes you happy". I think people consider it to be a bigger question than just what makes you feel good. When a Norwegian gets asked that question I think it can feel a bit more like "What gives your life meaning?"

Therefore, I saw that it was a bit harder for Norwegians to answer than the foreigners. In lack of a good english word to replace "lykkelig", I chose happy. But still, the point with this video is maybe to show that there is not that big a difference between these words. Not really. Because I feel like what makes your life worth living, is all these "small" things (like a cup of tea, a good book, a concert etc.) that all together make your days feel good, and therefore your life good. I think it's all about collecting all those small, precious moments and to be thankful of the small glimpses of happiness each day.

An example of this may be my long distance relationship with my boyfriend. The situation is not ideal, and sometimes I really hate being away from him. (Actually most of the time) But that doesn't mean I can't be happy/lykkelig? Because some days, when I sit on the bus and the sun is shining and I listen to a really good song as I'm on my way to pick him up at the airport, nothing could feel better at that moment. Or maybe another day, when I feel really proud that I dared to move to a city all by myself to study what I really I want, and it's friday and I'm going to make tacos while I skype with my boyfriend until my cousin comes over to watch TV. I can also feel happiness all around me at those days.

Happiness is not something that is just given to you in the future. It's something that's given to you in small (maybe even big) glimpses each day, and it's all about appreciating them and discovering them.

THANK YOU SO MUCH TO THE WONDERFUL PEOPLE THAT SAID YES TO ATTEND IN THIS VIDEO!

Den ene dagen denne uken hvor det faktisk var sol i Bergen

Dere, på tirsdag skjedde noe utrolig. Første dag tilbake etter langhelg, og hva så jeg ut av vinduet når jeg våknet? SOL! Altså. Det gjorde dagen min så himla mye bedre. Dette var den første dagen i år at jeg kjente lukten av vår ute. Det er en av de deiligste følelsene. Når det endelig lukter litt vår ute. 

Bergenserne smilte mer, alt føltes lettere, boblejakken var unødvendig og Bergen var helt nydelig fin. I pausen sto alle ute og nøt den deilige vårsolen. Sånne dager er herlige, og jeg håper virkelig på flere snart! Altså, jeg vet at jeg bor i Bergen og at jeg ikke kan forvente så mye sol og regnfrie dager, men litt varmere vær ser jeg hvertfall frem til.

What a lovely day. How sad it was that it only lasted for one day. Bergen, as.

Kafédate med Caroline

Skal jeg være helt ærlig, så har jeg følt meg litt ensom i det siste. Det er faktisk innmari vanskelig å flytte til et nytt sted, og likevel om jeg nesten er ferdig med ett helt skoleår her i Bergen, så er det å skaffe seg en omgangskrets noe jeg fremdeles synes er vanskelig.

Jeg er klar over at det er mye min egen feil det at det er så vanskelig. Men når man er fryktelig introvert, til tider ganske sjenert og ofte gruer seg til sosiale situasjoner, så er det ikke alltid like lett å ta initiativ selv. Jeg er uansett positiv til at jeg kan få det enda bedre her i Bergen ved hjelp av litt mer tid. Og jeg prøver hvertfall, det skal jeg ha! Forrige uke stakk jeg f.eks. på poesiaften på Kvarteret helt alene, og kom hjem med en ny venn på facebook. Gøy!

Caroline, er en av dem som har gjort det første året mitt i Bergen mye bedre. Hun har tatt meg så godt i mot og inkludert meg. Dermed har jeg også møtt flere av de hyggelige venninnene hennes. Det er jaggu mye rart på internett, men herregud så mange flotte mennesker jeg aldri hadde møtt/kjent om det ikke var for det! Takket være blogg og Snapkollektivet har jeg fått meg en god venn her i Bergen, og det er jeg så takknemlig for. I dag møttes vi på Klosteret Kaffebar (som forresten var sykt koselig?! Jeg må tilbake dit om ikke lenge) og det var superhyggelig!

Bra ting å bruke frimandagen sin på. I tillegg droppet jeg trening ('cause I caaaan) til fordel for litt mer søvn, serietitting og pensumlesing. Nå skal jeg spise jordbær og se tegnspråknytt etterfulgt av Paradise, heh.. Paradise er så absolutt min største guilty pleasure. Huff.

En (nesten alt for) rolig helg

Plutselig savnet jeg skikkelig å blogge. Jeg har fokusert mest på å lage videoer de siste månedene, og det er nok sånn det kommer til å være fremover også. Men av og til, sånn som nå, kommer det nok noen innlegg også.

Dere, jeg har nettopp hatt den roligste helga på lenge. Sånn, så heftig at det ikke hadde forundret meg om jeg fikk liggesår. Haha, neida. Men hele lørdagen og hele søndagen gikk til å ligge i senga og se serier. Og det er jo ofte sånn man sier. At man har brukt hele dagen til noe, men så overdriver man egentlig. Men dette er faktisk ikke overdriving. Jeg har gått på do, laget litt enkel mat, og ligget i senga og sett serier. Og likevel om jeg fra før av gjør alt for lite skolearbeid og er alt for flink til å gjøre ingenting, så var det akkurat dette jeg trengte nå. For for første gang på lenge, så har jeg virkelig slappet av. For det er jo ofte at man "slapper av", men egentlig bare stresser inni seg og ikke føler seg noe særlig mer avslappet etterpå? Det har jeg ikke gjort denne helga. Jeg har virkelig funnet roen, senket skuldrene (og sett noe inni granskaugen med serier.)

Noen ganger trenger man det. Og hey; nå er jeg himla klar for å gripe fatt på en ny uke! I morgen har jeg fri fra skolen, skal møte fineste Caroline (og kanskje noen andre fine damer!) på café og muligens en tur innom frisøren. Gleder meg! I'll keep you updated.

Forrige uke

Forrige uke var sosial-uka deluxe. Jeg legger ikke skjul på at jeg er ganske introvert og glad i å være alene, og det er nettopp derfor dette er så stort. Forrige uke var jeg nemlig så himla sosial (for å være meg) Jeg kjente at jeg trengte å okkupere tankene litt og at det å være sosial og å holde meg opptatt var noe jeg trengte akkurat den uken. I tillegg hadde jeg nettopp hatt en uke hvor jeg var småsyk og hadde utrolig lite energi, så når energien var tilbake føltes det godt å legge en del planer.

Når jeg ser tilbake på forrige uke, sitter jeg igjen med så utrolig fine minner. Onsdag møtte jeg kollokvie-gruppen min på kafé for å øve på tegnspråk og senere på kvelden dro jeg og ei fra klassen min på konsert med bandet til kompisen min. (New Age Disco Boys, sjekk de ut på Spotify!) Lokalet var trangt og stappfullt, men med en cider i hånda og god musikk var det verdt det. Torsdag møtte jeg to skjønne jenter jeg gikk i klasse med tre år på vgs. Vi spiste godis og fikk snakket om alt som hadde skjedd siden vgs. Fredag inviterte jeg søskenbarnet mitt på middag, før jeg og ei fra klassen min stakk på Ary-konsert. (Som forresten var så innmari flink! Åh! Dere burde alle sammen se henne live. Makan til dame!) Lørdag møtte jeg en hel gjeng jeg bodde på internat sammen med på vgs. Vi spiste taco og det var så innmari fint og rart og herlig å se dem igjen. Samme kvelden, noen timer senere og tacolefser spist var det på tide å ta bussen bort til Caroline (carolinesverden.com) Hun arrangerte nemlig tapaskveld og inviterte en hel gjeng. De var alle superfine og jeg storkoste meg (og spiste en haug med tapas. Taco OG tapas på samme dag? Altså, kan det bli bedre?)

Jeg trodde jeg kom til å føle meg mye mer sliten etter en så sosial uke, men det gikk overrasskende bra. Kanskje fordi det var akkurat dette jeg trengte der og da.

Jeg føler meg så takknemlig og glad, og jeg kjenner at ting blir lettere når man omgir seg med folk man har det gøy med, i stedet for å isolere seg så mye som jeg har en tendens til å gjøre. Jeg prøver å pushe meg selv litt for tiden, så jeg ikke skal isolere meg selv helt. Samtidig prøver jeg å finne en balanse, for det er heller ikke noe galt i å være glad i å være alene. Introvert 4 lyfe <3

Kjærleikens dag

Kjærleik. Favorittordet mitt som jeg synes er så fint at jeg vil ha det tatovert et sted på kroppen en gang. Jeg kødder ikke. Ordet kjærleik er så fint og kjærlighet er noe av det fineste med å leve, etter min mening. Vennskap, familie, kjæresten min. Smil fra fremmede, nye bekjentskap, åpenhet, omtenksomhet, en koselig klasse, god musikk. Alt dette er kjærlighet for meg. Og alt det der gjør meg så glad.

I dag er det jo valentinsdagen. Jeg ser overalt at det er mange som ikke liker dager som denne, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. For det betyr jo ikke at man kjøpe roser og sjokolade. Det betyr ikke at man lage en heftig middag for to. Det betyr bare at man vil feire kjærligheten litt, og det må da være noe av det fineste å feire? Det finnes jo også så himla mange forskjellige måter å feire en sånn dag på. Og om man ikke vil feire det, så trenger man ikke det heller.

De siste årene har jeg fått noen ekstra søte ord, kanskje noen roser og sjokolade eller vi har gjort noe koselig sammen på denne dagen. I år sitter vi på hvert vårt sted. Selvfølgelig hadde jeg helst ønsket at vi var sammen og kunne feire kjærligheten litt. Samtidig synes jeg at vi er så flinke til å vise kjærlighet for hverandre alle andre dager, så det går helt fint.

Jeg har likevel sendt en litt ekstra lang og søt melding, bare fordi. Og jeg blir også så himla glad når jeg scroller nedover facebookfeeden og ser alle som poster søte bilder av dem de er glad i, rosene de har fått, folk som skriver gode ord til hverandre, feirer kjærligheten alene, sammen eller med familie/venner.

Jeg kan ingenting om opprinnelsen til valentines day, men jeg har jo fått inntrykk av at det er noe man egentlig skal feire med sin valentine/sin kjære. Men jeg har snudd litt på det, og tenker heller at dette er kjærlighetens dag. Jeg tenker ikke at det trenger å handle om bare kjærlighet i et forhold. Dette er dagen hvor man kan gjøre noe lite ekstra for en person man er glad man har i livet sitt. Om det så er et crush, kjæresten, pappa, bestemor, en venn eller deg selv. For er det ikke like viktig å sette ekstra pris på seg selv i blant? (Jo! Så kjøp deg selv noe fint/godt og se noen episoder av favorittserien din. You deserve it!)

<3 PEACE AND LOVE <3

En skikkelig ålreit mandag

Denne mandagen har jeg sett frem til så utrolig lenge. Hvorfor? FORDI SESONGPREMIERE PÅ GIRLS. Jeg har egentlig ikke så mye i mot mandager som andre har. For meg er tirsdag en tyngre dag. Du kan si at min mandag er på tirsdag. Mandager er likevel den nest-kjedeligste dagen i uken, så i dag bestemte jeg meg for å legge litt ekstra stas på denne ellers ganske vanlige mandagen.

Jeg var på skolen frem til tolv. En helt normal og ganske grei skoledag. Jeg snakket tegnspråk med Sara på bybanen og vi lo av alle de fascinerte blikkene vi fikk. Jeg dro hjem, spiste litt mango og leste litt bok før det var tid for å stikke bort på treningssenteret. For første gang i mitt liv føles det godt og gøy å trene, og det er så fint! Etter en liten time var jeg ferdig, og på vei hjem ringte jeg bestemor. Det gikk nemlig opp for meg hvor alt for sjeldent jeg ringer bestemor og bestefar, og at jeg så absolutt burde gjøre det oftere. Hun snakket om hva hun hadde gjort i dag, og jeg oppdaterte hun om hvordan det gikk på skolen og når jeg reiser hjem på besøk. Jeg handlet inn til tikka masala-wraps, ettersom jeg trengte en skikkelig deilig mandagsmiddag. Jeg snakket med A i tlf, lagde middag, hørte på Janove sitt nye album og så fredagens episode av Senkveld mens jeg spiste.

Plutselig så himmelen sånn ut og jeg måtte sette av noen minutter til å bare nyte det vakre synet. Ah, nydelig!

Til slutt fyrte jeg opp i peisen, tok en deilig dusj og satt meg godt til rette i sofaen, klar for dagens høydepunkt; Girls. Sesong 6. Episode 1. (Ja, jeg blir litt vel engasjert når det endelig kommer nye episoder av favorittserien min) Jeg spiste mango, melon, sjokoladecroissant og drakk et deilig glass med sjokomelk. Episoden svarte definitivt til forventningene og jeg greier såvidt å vente til neste episode. Samtidig elsker jeg å ha noe å se frem til hver uke.

Jeg tror det er viktig å gjøre noe litt utenom det vanlige på dager som ellers kan være litt kjedelige eller kjipe. Kjøp deg noe godt å spise, se en god serie, gå deg en fin tur, inviter noen på besøk, start på en ny podcast eller ta en spontan kafé/museum/konsert-tur for eksempel! Jeg skal definitivt begynne å gjøre litt ekstra stas på de litt kjipere dagene, bare for å gjøre de mindre kjipe.

Sunn fornuft-plakaten

Om du leser litt blogger, har du kanskje hørt om Sunn Fornuft-plakaten? Flere av damene i det kjære SnapKollektivet jeg var med i, har skrevet en del om nettopp dette, og flere av dem vant til og med priser på prisutdelingen de hadde i fjor. Så stolt over dem!

På Sunn Fornuft sine sider, står dette: "Disse retningslinjene er utarbeidet av Kvinneguiden.no, United Influencers og psykiater Finn Skårderud i Villa Sult i samarbeid med Bonnier Media og Aller Media. Målet å bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft når det kommer til kroppsbilde og idealer." Det handler altså om å bli mer bevisst, som blogger og sosiale medier-geek, på hva man poster på det store internettet.

Over hundre bloggere i landet støtter Sunn Fornuft, og jeg ville selvfølgelig også ta del. Hvorfor?

Fordi det skremmer meg hvor mye piss som skriver på internett hver dag. Fordi jeg er lei av overfladiske blogger som ikke viser sannheten. Noe jeg alltid prøver å ha i bakhodet når jeg blogger eller videoblogger, er at jeg ikke skal late som at alt er fint og flott hele tiden. For livet inneholder oppturer - og også nedturer. Jeg vil alltid legge fokus på at det er helt okei å vise at enkelte dager er tyngre enn andre, og at dette ikke er noe man ikke kan skrive om. Jeg prøver også å huske på at jeg ikke må sminke meg, rydde hele rommet og plassere kameraet i perfekt vinkel for å skru på kameraet og formidle noe. Ingenting er perfekt!

Jeg vil bruke sunn fornuft, fordi jeg ser hvor farlig det er når man ikke gjør det. Jeg er lei av redigerte bilder. Da snakker jeg om bilder hvor du ser at hånden bøyes pga. man har redigert på seg smalere midje eller større pupper. Jeg er lei av mat - og treningsblogger som liksom skal være så sunn, men som viser seg å være nettopp det motsatte. Dette fordi man ikke tar hensyn til at alle mennesker e r  f o r s k j e l l i g e. Vi har alle forskjellig kroppsbygning, høyde, erfaring, utgangspunkt etc. Men likevel sitter det mennesker bak skjermen som ikke tar hensyn til dette - og likevel tror de har fasiten.

Jeg vil bruke sunn fornuft, fordi jeg ikke vil bidra til alt det skumle som skrives og postes på internett. Jeg blir redd, irritert og fortvilet når jeg hører trettenåringer snakke om godtestreik, å spise sunt, hvor flat magen må være, at øyenbryna må være "on point" for at de skal gå ut av døra og at en 5-er på matteprøven ikke er bra nok. Jeg blir så redd. Og så innmari trist. Jeg vil virkelig ikke ta del i dette presset!

Så jeg ber dere alle sammen, om dere er bloggere eller facebook-brukere, om å tenke dere godt om før dere poster, liker, deler og applauderer. Vis hensyn og bruk sunn fornuft! ♥


(http://sunnfornuft.unitedbloggers.no for å lese mer)

Julaften gjennom polaroid-bilder

Min julaften besto av mamma, bestemor, bestefar, hunder, deilig julemiddag (pinnekjøtt og julebrus <3<3<3), hjemmelaget riskrem (flink mama!), masse sjokolade, litt stress (altså, det er et lite styr å komme seg i kirka og på middag og hit og dit? jeg greier hvertfall aldri senke skuldrene helt før jeg har satt med ned ved middagsbordet, for da er stresset ferdig), fin julegudstjeneste, kjole, tynn strømpebukse, kulde, sølvguttene på tv, julefilmer/program i bakgrunnen hele kvelden og til slutt åpning av julegaver.

Om kvelden var jeg med A igjen og vi snakket om hva vi hadde spist og hva vi hadde fått i gaver før vi spiste enda mer godis og så på et eller annet på tv'en.

Jeg og mamma har for det meste feiret julaften sammen med bestemor og bestefar, ettersom vi bodde i samme hus som dem i mange år. Nå har mamma sitt eget hus, men vi synes likevel det er fint å være sammen. Jeg er så heldig som har en så fin familie å tilbringe denne fine kvelden med! Samtidig gleder jeg meg til jul sammen med A i fremtiden!

Jeg hadde hvertfall en veldig fin julaften, og jeg er glad jeg tok med meg polaroid-kameraet mitt og fikk tatt noen koselige bilder den kvelden.

Så takknemlig!

Takk, 2016

Jeg vet at dette året har vært tungt og vanskelig for mange. Det knuser hjertet mitt å tenke på alle som har mistet noen de er glad i, at mennesker lider, lever i frykt og blir offer for ondskap. Verden er fæl, men jeg prøver alltid å tenke på all kjærligheten og godheten som finnes her óg.

Jeg er takknemlig her jeg sitter med en haug av gode minner over dette året, og det er disse gode minnene jeg vil fokusere på i dette innlegget.

For meg ble dette året på mange måter et utrolig fint år. I begynnelsen av året hadde vi masse nydelig snø, og de som kjenner meg vet at jeg elsker snø. (ok, kanskje ikke når den ligger til langt uti året, men i vintermånedene er det fint!) Jeg tok meg en helgetur for å besøke bestemor og bestefar, noe jeg dessverre gjør alt for sjeldent.

2016 ble året jeg endelig turte å lage en YouTube-kanal (igjen). Og gjett hva!? Denne gangen greide jeg å la være å slette videoene rett etter jeg hadde postet dem! Jeg husker fremdeles øyeblikket hvor jeg postet den første videoen. Jeg skalv på hendene og hadde vondt i magen. Likevel var det så verdt det! Jeg er så himla stolt over at jeg greide å gjøre noe jeg har hatt lyst til i så mange år. Jeg har fremdeles mye å lære og det er fremdeles skummelt å poste dem, men dette var virkelig et stort steg. I did it! I løpet av året investerte jeg også i et Canon Powershot G7X, noe jeg ikke angrer et eneste sekund på!

2016 ble også året jeg kjøpte mitt eget domene til bloggen og året jeg fikk en brevvenn fra Sverige. Yay!

En mnd før vi var inne i 2016 flyttet jeg sammen med Andreas. Det var så innmari fint og jeg var i ekstase over å bo sammen med han jeg er så glad i. I mars tok vi oss en tur til Alicante i Spania, noe som var helt nydelig. 

Jeg spiste sukkerspinn på rommet, badet i badekaret på hotellrommet, vi gikk langs promenaden, spiste god mat og utforsket byen hånd i hånd. (jeg vlogget til og med litt denne turen. sjekk ut videoen på youtube om du er reisesyk!)

En av de siste kveldene av ferien vår i Spania ble jeg fridd til! Jeg skal innrømme at jeg ble veldig overrasket, men det er noe av det fineste jeg har opplevd. Jeg gråt av glede og det føltes så innmari fint. Jeg føler meg så heldig! Noen uker senere hadde jeg ring på fingeren, og det var så fint og gøy og herlig! Uten tvil noe av det beste som skjedde meg dette året.

I april leverte jeg søknad til høyere utdanning, men prøvde å ikke tenke på det før jeg skulle få svar. I stedet brukte jeg våren og sommermånedene på å kjøpe fine blomsterpotter og blomster (som døde etter noen uker) til å pynte opp verandaen. Med en gang litt solskinn tittet innom, slengte jeg meg ut på verandaen med podcast på øret. Det gikk mye i podcast dette året. Aller mest hørte jeg på Serial og Mariell & Sara.

Dette året var jeg nokså flink til å gå og sykle til jobb. Jeg kjøpte en diger utedress som jeg brukte da jeg gikk til jobb i all snøen, og om våren og sommeren fant jeg frem sykkelen.
Jeg hadde sånn ca fire forskjellige hårfarger i løpet av året (rødt, mørkelilla, brunt og blondt) og endte til slutt opp som blondine, noe jeg har funnet ut at jeg trives overraskende godt i.

I begynnelsen av juli satt jeg og A oss på flyet igjen. Som de rastløse og eventyrlystne sjelene vi er, bestemte vi oss for å besøke den fine familien min i North Dakota og Minnesota. Min femte gang i USA, og A sin første. Til tross for at jeg hadde en dårlig periode (var veldig mye engstelig, redd/anxious) akkurat da, koste vi oss utrolig mye. Jeg hadde savnet familien min så utrolig mye og det var så fint å se dem igjen. Hele tre uker var vi der! Wow.

En haug med grillmat og burgere, 4 juli-fyrverkeri, USAs største kjøpesenter, hagl på størrelse med golfballer, lange kvelder med latter og prat og mye golfbil-kjøring rundt omkring i knøttsmå landsbyer i USA var bare noe av det ferien vår besto av.

2016 ble året SnapKollektivet ble skapt og jeg fikk være en del av det helt fra begynnelsen av. SnapKollektivet var spennende, stort, ufattelig gøy og viktig. Senere i året ga jeg meg, ettersom jeg fant ut at det ble for slitsomt. Men jeg er så takknemlig og glad for å ha vært en del av det! Definitivt noe av det kuleste med dette året.

Ferien vår gikk så alt for fort, akkurat sånn som ferier alltid gjør, og det ble tøft å si hade til familien. Plutselig var vi hjemme i Norge igjen, og jeg var anspent og full i blanda følelser. Mot slutten av ferien fant jeg nemlig ut at jeg kom inn på et treårig tegnspråk og tolking-studie i Bergen. Bergen? Tre år? Tegnspråktolk? Dette var tredjevalget mitt, når jeg egentlig hadde planer om å kun gå ett år.

Det ble mange tunge kvelder og jeg gråt til hodet gjorde vondt. Dette var nok det vanskeligste valget jeg måtte ta dette året. Her hadde jeg endelig fått flyttet sammen med han jeg ville bo med, og så skulle jeg flytte fra han og familien min og denne øya jeg bodde på? Men jeg visste innerst inne at likevel om det kom til å bli vanskelig, så var dette noe jeg måtte gjøre for meg selv. Å studere i en by var noe jeg hadde hatt lyst til lenge og om jeg ikke gjorde det nå, tror jeg ikke jeg noen gang hadde klart å hoppe ut i det. Og endelig fant jeg noe jeg virkelig ville studere. Det måtte bare bli sånn.

Så plutselig en fredag i august satt jeg på flyet på vei til Bergen. Den første helga var A der med meg. Plutselig kom søndagen, han skulle hjem og jeg skulle sitte igjen i Bergen. Det ble masse tårer og tunge netter. Hverdagen ble forandret ganske drastisk denne høsten, men likevel om det har vært tøft og likevel om ting ikke er helt idéelt akkurat nå (jeg vil jo så gjerne bo med A igjen, helst med en gang) er jeg innerst inne glad for at jeg gjorde dette. Jeg trives heldigvis kjempegodt med å studere tegnspråk, klassen min er fin og Bergen er en nydelig by. 

I blant har ting vært veldig tungt og hjemlengselen har vært fæl. Samtidig har jeg prøvd å fylle dagene med ting jeg hadde sett frem til med å bo i en by. Sånn som lettere tilgang til konserter, loppemarkeder osv.

Jeg avsluttet året fremdeles ganske uviten om hvordan fremtiden blir. Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen, men jeg gruer meg til avstanden igjen. Jeg vil jo bare være nær de jeg er glad i. Jeg håper at det ordner seg sånn at vi slipper den avstanden så mye lengre.

Jeg har hatt gode perioder dette året, og dårligere perioder. Heldigvis er jeg nå inne i en god periode, og jeg kjenner meg mer selvsikker enn jeg har vært på lenge. Jeg har blitt flinkere til å sortere tankene sånn at jeg ikke trykker meg selv like lett ned som før. Jeg prøver å bli flinkere til å stå for det jeg mener og jeg føler jeg har blitt litt tryggere i meg selv dette året. Som oftest kjenner jeg ikke noe forskjell, men det gjør jeg i år, og det føles så godt!

Takk 2016, for alt det gode og spennende du ga meg. 2017, I'm ready for ya!

Siden sist

Wow, det gikk ikke så bra med denne bloggingen. Jeg tok meg en aldri så liten pause, rett og slett. Men nå er jeg tilbake (for tusende gang?), og her kommer litt bilder av hva jeg har drevet med i det siste!

Adventsfølelsen har kommet hit til Bergen, noe som gleder en julefreak. Jeg elsker advent og julen, og synes denne tiden på året kan være innmari fin. Lengter etter litt snø, men jeg prøver å være innstilt på at den kanskje ikke kommer (så slipper jeg å bli skuffet) Og om den kommer her i Bergen, så regner det nok bort igjen med en gang..

Siden sist har jeg vært hjemme en tur. Og i helga var A her på besøk. Da dro vi på lysfesten her i Bergen, noe jeg er glad vi fikk med oss. Til tross for mye folk og surt vær, så var det så absolutt verdt det! Nydelige julesanger og til slutt: fyrverkeri!

Jeg fikk helt nyttårsfølelse av det hele. Jeg må innrømme at jeg er en stor pingle, som vanligvis står og gjemmer meg bak et eller annet når folk skyter opp fyrverkeri på nyttårsaften. Men dette føltes hakket tryggere enn når den lille kidden i nabolaget får prøve for første gang.

Det var rett og slett helt nydelig!

Etter vi hadde hevet i oss en burger og litt pomfri satte vi kursen mot USF Verftet for å få med oss Emergenza-finalen her i byen. Kompisen min Markus og bandet hans (New Age Disco Boys) skulle delta, så vi måtte nesten ta oss en tur. Gøy!

Finnes det noe finere enn når de mørke, kalde kveldene blir lyst opp av fult av lys?

Me & you <3

Innimellom det fine her prøver jeg å få gjort skolearbeid og å skrive ferdig hjemmeeksamen før jeg tar juleferie om noen uker. Ikke så veldig lett når de mørke, kalde morgenene gjør en himla trøtt og en i tillegg har kjøpt ny tilleggspakke til Sims og fire nye episoder av Gilmore Girls er ute. Men jeg skal nok få det til, det har jeg troen på!

Min tid i SnapKollektivet er nå over

Om dere følger SnapKollektivet på snapchat, så dere kanskje at jeg valgte å forlate SnapKollektivet i går. Jeg ble helt overveldet over alle de hyggelige kommentarene deres over at dere syntes det var trist og at dere synes jeg hadde gjort en flott jobb i kollektivet. Dette varmer, og det gjør det på en måte lettere å forlate SK, ettersom jeg sitter igjen med følelsen av at jeg har bidratt med noe godt. Og det var akkurat det som var målet mitt.

Jeg valgte å forlate kollektivet rett og slett fordi det gjorde meg litt sliten. Det var overraskende slitsomt å ha en del dag med snapping, og jeg tror ikke helt at det passet meg. Jeg fikk med en gang dårlig samvittighet når jeg tenkte på å gi meg, fordi jeg tenkte "men dette prosjektet er så viktig og bra, hvorfor vil jeg ikke fortsette å være en del av dette?" Men jeg vet hvor viktig det er å lytte til seg selv. For meg så kreves snappingen mye. Ikke bare må man prøve å få snappet litt i løpet av en dag, men man skal også dele mye, ha kontakt med følgerene og det kreves også en del planlegging og arbeid bak kulissene. Jeg er fryktelig dårlig til å ha faste ting hengende over meg. F.eks. om jeg sier "på fredag skal jeg blogge", da får jeg mest sannsynlig ikke lyst til å blogge. Akkurat sånne ting må jeg gjøre når jeg føler for det og har energi til det. Derfor passet snapchat meg litt dårlig og jeg synes det ble litt slitsomt.

Men det er ingen hemmelighet at dette prosjektet har engasjert meg veldig, og at jeg har vært så himla takknemlig for å få være en del av det. Det ble så mye større enn jeg trodde, og det har virkelig vært innmari gøy, spennende og fint å få være med. Jeg angrer ikke et sekund!

Jeg tenker at likevel om dette ikke funket helt for meg i lengden, så vil jeg hente inspirasjon av SK til bloggen. Det siste året har jeg blogget veldig mye om hverdag, og det vil jeg fortsette med. Men etter inspirasjon av SK, vil jeg fortsette å ta opp temaer som engasjerer meg og pushe meg selv til å skrive litt andre og "viktigere" innlegg enn jeg har gjort i det siste. Jeg kan altså prøve å fortsette SK's kamp om et mer åpent og inkluderende samfunn, likevel om jeg ikke lengre er en del av selve SK.

Takk til alle dere som har fulgt med på dagene mine, som har sendt meg så mange flotte ord og som også har funnet veien hit til bloggen min via SK. Følg gjerne med videre! <3

Og en stor takk til de flotte damene i SK, som jeg kommer til å savne å være i kollektiv med, men som jeg skal passe på å holde kontakten med <3

Mandager, dere

Jeg må innrømme at jeg er ganske glad i mandager. Det føles litt som man restarter alt og det er litt lettere å starte på nytt med ting med en bedre motivasjon. De siste ukene har jeg vært mye trøtt, deppa og det har blitt gjort litt for lite skolearbeid. Og det å restarte midt i uken er jaggu ikke lett. Derfor liker jeg mandager. Da våkner jeg med en helt annen innstilling enn andre dager. Klar for å gripe fatt i den nye uken, klar for å prøve på nytt med mer motivasjon. Det var kanskje litt annerledes før når jeg jobbet (da jobbet jeg mye helg, så hadde sjeldent den helgefølelsen å se frem til, og dagene gikk litt inn i hverandre), for nå som jeg går skole mandag-fredag, er det lettere å ha motivasjonen oppe tidlig i uken, når man vet at man har helgen å se frem til.

Jeg føler allerede at ting har blitt litt lettere enn det har vært i det siste. Om dere så videoen min i mitt forrige innlegg, så dere at jeg har hatt det litt tungt. I helga var A her, noe som hjalp veldig. Vi har det så gøy sammen. Vi var på kinodate (Doctor Strange!!! Se den!), spiste pizza på peppes, gikk tur rundt omkring i Gamle Bergen, tok oss noen øl på et utested og catcha up med Nobel. Det var akkurat det jeg trengte, og humøret og innstillingen ble litt mer positiv. Jeg prøver også å komme inn i en mer effektiv og bedre rytme enn jeg har vært i i det siste. I dag har jeg rukket å tatt meg en liten etter-skoles-lur (klarer meg sjeldent uten..), vaske og henge opp klær og endelig få jobbe en del med hjemmeeksamen. Appen 'forest' er virkelig en livredder når det kommer til det å konsentrere seg! Det føles så godt å starte uken effektivt, og jeg skal prøve å bli flink til å jobbe om dagen, og sette av deler av kvelden til å belønne meg selv med å slappe av med noe gøy.

Har også endret design på bloggen! Muligens litt for kjedelig, men jeg liker det enkelt, oversiktelig og rent.

Et avbrekk i den nye hverdagen

Etter denne helga kjenner jeg at det blir litt vanskeligere å hente seg inn igjen i hverdagen. Jeg ble hjemme hos A (og mamma) en ekstra dag denne gangen, og plutselig føltes alt som før. At jeg skulle være der hver dag fremover. Men i dag sank realiteten inn igjen, når vi atter en gang måtte kjøre til flyplassen. Ikke at jeg ikke vil tilbake til Bergen, for jeg liker meg skikkelig godt her. Jeg vil bare aldri reise fra dem. Aller helst vil jeg vel bare at alle jeg er glad i skal bo på samme sted/ha en teleporteringsmaskin sånn at jeg kan gå på skole i Bergen og besøke alle jeg kjenner andre steder når som helst. Det hadde vært fint, det.

Men jeg har hatt en så fryktelig fin helg. Shit. Jeg føler meg så takknemlig og heldig. Jeg har spist sinnssykt god mat, sett filmer og serier (altså, kan vi bare sette av noen sekunder for å snakke om hvor bra Nobel er? Altså??? Ja?? Bare se det), ledd til jeg har fått vondt i magen, koset med hundene, snappet for SnapKollektivet, vært på caféen med mamma og bestemor, spist pinnekjøtt (!!) sammen med bestefar, fått tidenes velkomst når jeg skulle innom Coop (hvor jeg jobbet før jeg flyttet. Herregud så koselig med klemmer og store smil. Jeg har gode kollegaer!), slappet av hjemme hos mamma, vært i ballbingen med A og gått en helt nydelig kveldstur sammen med han. Se bildet over da! Det var tusen ganger finere på ekte. Rett og slett helt magisk!

Håper dere også har hatt en god helg!

Friyay!

Noe av det deiligste med å bli student igjen er at jeg faktisk får en følelse av helg! Nå har fredag gått tilbake til å bli min favorittdag (når jeg jobbet på coop var det alltid lørdag ettersom jeg hadde kveldsvakt hver fredag) 

Her staver jeg "helg" på tegnspråk. En annen gang kan jeg prøve å lage en gif med selve tegnet. Denne gangen bare stavet jeg det.

Denne helga er ekstra bra fordi i dag setter jeg meg på flyet (ok, det er ikke akkurat en del av det som er ekstra bra, da, siden jeg har skikkelig flyskrekk) hjem! Gleder meg!
Jeg har hatt studiedag i dag. Kom meg opp rundt ni, spiste frokost, tok en dusj og jobbet deretter med noen oppgaver. Rakk ikke så mye som jeg hadde ønsket, ettersom jeg nå må skynde meg å pakke kofferten og snart suse av gårde til Flesland. Ha en superfin helg, gode mennesker!

Og det er sånne dager vi lever for

Hei. Jeg lever altså. Jeg bare føler jeg har litt for mye å sjonglere for tiden. Jeg prøver stadig å finne ut av hva jeg vil bruke mest tid på. Skal jeg droppe alle andre sosiale medier og kun blogge? Skal jeg kun bruke instagram? Jeg er så opptatt med skole og livet for tiden at jeg føler jeg trenger å kutte ned litt på alt annet. Har jo kontoer overalt, og det gjør meg sliten. Uansett. Det jeg ville fortelle dere om i kveld var forrige helg.

For det er ikke alltid ting føles bra. Men av og til når det føles bra, så føles det virkelig bra. Sånn var det forrige helg. Forrige fredag våknet jeg av at jeg hadde fine krøller i håret. Jeg hadde en kort skoledag, og når jeg kom hjem farget jeg håret sånn at det ikke lengre var gult/hvitt/lilla/brunt/alt på en gang. Jeg kledde på meg klær som fikk meg til å føle meg bra, flettet håret og suset av gårde til flyplassen med sommerfugler i magen. Noen av sommerfuglene skyltes at Janove hadde gitt ut to nye sanger og jeg var en konsertbillett (!) rikere. Men de sommerfuglene var ingenting i forhold til de som virkelig betydde noe. For på flyplassen ventet jeg på han som gjør meg så glad. Endelig fikk jeg klemme og kysse og holde i den trygge hånden. Helgen ble fylt med quesedillas og annen digg mat, solbærcider, latter, fotballpub, gjensynsglede med en av mine beste venninner og alt var generelt bare så himla fint. Er så takknemlig for å ha så gode mennesker i livet mitt.

Don't text and drive

De fleste gjør det. Det tar jo bare noen sekunder å sende en sms. Sende en snap. Bruke den femten minutters lange bilturen din i den ellers travle hverdag til å snakke med en venninne. Men er det virkelig verdt det?

Nei.

Det skal så utrolig lite til. Bare noen sekunder er nok. Når jeg var yngre synes jeg det var litt morsomt når bestemor kjørte til side for å ta en tlf. Alle andre jeg visste om svarte jo bare telefonen mens de kjørte? Det gjorde vel ingenting å ta en kjapp telefonsamtale? De har jo øynene på veien likevel. Men når du snakker i telefonen, tekster eller sender snapper, så er likevel ikke hodet helt med. Du har mer å konsentrere deg om, og du er ikke like oppmerksom. Nå synes jeg det er det fineste i verden når jeg ser bestemor svinge til side, stoppe bilen og svare kjapt på telefonsamtalen. For det er virkelig ikke verdt risikoen. Ikke bare kan du skade deg selv, men også andre. Det er så mye bedre å svare litt seint på en sms enn å sette ditt eget og andres liv i fare.

Selv så har jeg ikke bil. Jeg har ikke en gang lappen. Men jeg vet at jeg sikkert hadde slitt litt selv med å lagt bort mobilen under en hel biltur. Men det er så så så viktig at vi skjerper oss. Er det virkelig verdt det å svare "hehe, jeg vet!! sees i kveld!" når du kan gjøre det med en gang du er fremme? Nei.

En ting jeg prøver å bli flinkere på, er å si i fra. Som passasjer er det ekkelt å si i fra om andres mobilbruk. Det føles nesten litt frekt. For vi er så vandt med at det er ok. Alle gjør det jo. Men jeg merker selv hvor innmari ekkelt det er å være passasjer hos noen som ringer, tekster og bruker all tiden på å skifte sanger i spotifylista si mens man kjører. Jeg føler meg rett og slett ikke trygg. Så en liten oppfordring til alle: legg vekk mobilen. Eller si ifra om du er passasjer. Det er faktisk ingenting galt i å si "unnskyld, men kan du være så snill å legge fra deg mobilen mens du kjører? Jeg føler meg ikke trygg når du ikke har fokuset på veien" Du gjør dem bare en tjeneste. Om det "haster" (noe det sjeldent gjør) med å svare, går det også an å tilby seg å skrive meldingen for dem.

Don't text and drive, det er virkelig ikke verdt det <3 <3

Syk og studiedag

Det er onsdag, og hverdagen begynner å synke inn. Jeg begynner å skape meg litt rutiner, og prøver å tilpasse meg det nye livet her i Bergen. For noen dager siden ble jeg syk. Æsj. Det er så typisk å bli syk når det er mye man vil være med på og mye som skjer. Jeg er kun forkjølet, men er så slapp at jeg har tatt meg noen ganske rolige dager. Vært med på det viktigste og det obligatoriske og ellers tatt det easy hjemme. Vil så gjerne bare bli frisk veldig fort, så jeg kan bli med på mest mulig igjen. For det har jeg ikke helt energien til nå. Derfor passet det godt med studiedag i dag. Jeg har sovet masse, spist digg frokost, sett på HBO og til og med fått gjort litt fornuftige ting!

Det er helt merkelig å ha skolemotivasjon igjen. Jeg digget faktisk skolearbeid da jeg var yngre. Det vil si, frem til videregående. Videregåendeårene var bra, men selve videregående var hardt. Hardt og krevende. Følte jeg sleit med 90% av fagene. De interesserte meg ikke, og det var så vanskelig å huske alt. Og jeg sier ikke at disse tre årene med tegnspråk og tolking (ja, til dere som lurte på hva jeg studerer; bachelor i tegnspråk og tolking, altså, jeg blir til slutt tegnspråktolk!) ikke blir krevende. For det blir de. Men det er hvertfall godt å ha motivasjonen tilstede. Kanskje forsvinner den også. Kanskje finner jeg ut at dette ikke er noe for meg i det hele tatt. Men det er i det minste godt med en god start. Hittil stortrives jeg i klassen og på studiet. Det er så spennende å lære et helt nytt språk! Tegnspråk! Så studiedagen ble ikke bare brukt til å lade opp batteriene ved hjelp av en del søvn. Jeg har også lært meg en haug med nye ord. Om du sitter der hjemme og har lyst å lære litt tegnspråk, så kan jeg tipse deg om denne nettsiden og denne jenta på YouTube. Veldig gode videoer som er oversiktlige og gode å forstå!

Snart kommer det forresten en liten "my crib"-video på bloggen! Har så lyst å vise dere det lille, koselige rommet mitt. Så stay tuned!