Mandagstips #1

Hei! Jeg lever fremdeles. Ting har gått i ett helt frem til nå. Først nå begynner jeg å komme litt inn i en slags hverdag, så nå satser jeg på at det blir litt mer blogging også. I dag har jeg en del tips og fine ting jeg vil dere med dere! Håper disse tipsene/anbefalingene kan gjøre mandagen din litt lettere.

- I går begynte Alt For Norge igjen! Tenkte bare å minne dere på det, om dere liker å se på det men har glemt av at det har startet. Jeg synes det er en så innmari koselig og morsom serie, så jeg måtte bare minne dere på det! Søndager klokken 20.00 på TvNorge!

- I morgen starter den nye serien til Christine Koht som heter "Koht og Kidsa"! Fy søren, jeg gleder meg så utrolig mye. Christine er et av de mest herlige menneskene jeg kan se på TV, og jeg har virkelig troen på at det blir et bra program. TvNorge 20:30 tirsdag kveld, dere!

- Jeg fikk et tips for noen uker siden om en app som heter Forest. Det er en helt genial app som jeg tenker at de aller fleste kan få nytte av. Om du er en student som trenger hjelp til å finne frem konsentrasjonen, eller om du bare vil bli flinkere til å sette av litt tid til å drive med det du liker, uten å bli distrahert av mobilen hele tiden - denne appen er så utrolig god å ha! Forest går nemlig ut på at du planter et tre. Treets størrelse bestemmes ut fra hvor mange minutter du vil konsentrere deg om *insert hobby/skolearbeid/whatever*. Eks.: Målet er å jobbe 10 min uten å se på mobilen; du planter en liten busk. Eller kanskje målet er å jobbe i 30 min; da planter du et tre. Du setter på en slags nedtelling, og må da legge bort mobilen. Om du åpner mobilen for å for eksempel svare på en melding, sjekke instagram eller sende en snap, så dør treet ditt, og nedtellingen blir avbrutt. Og du vil vel ikke at treet ditt skal dø? :( Det som er så gøy, er at etter hvert som du jobber og gjennomfører øktene, så får du poeng/penger. De kan du til slutt bruke til å kjøpe finere trær/busker! Veldig søt app som faktisk hjelper skikkelig på motivasjonen for å konsentrere seg om noe!

- Jeg er helt hekta på James Vincent McMorrow igjen. For noen uker siden kom han med nytt album. Det tok meg litt tid å like det, ettersom det føltes litt ulikt hans tidligere sanger (som jeg elsker), men nå absolutt digger jeg det! 

- Kjøp en planleggingsbok! Jeg fikk en gratis en av HiB når jeg startet der, og har innsett at det er helt sykt praktisk. Da kan jeg føre inn alle avtaler/ting jeg må huske å gjøre/arrangement jeg vil delta på, og det er så utrolig greit for en med gullfisk-hukommelse!

Mine nyeste loppisfunn

Som de fleste vet, så elsker jeg loppemarkeder og bruktbutikker. Kan bruke evigheter på å kikke rundt, og liker så godt det å gi klær videre/kjøpe brukt, i stedet for å kun kjøpe nytt hele tiden. Det er fint når andre kan få nytte av klær en selv har gått lei/vokst ut av.

På lørdag var jeg fremdeles ganske syk, men tok meg likevel en liten tur inn til sentrum. I bakgården ved Apollon hadde de nemlig bakgårdsmarked, så jeg bestemte meg for å ta en tur innom! Jeg er dessverre alt for glad i å kjøpe klær, men da passer det godt at jeg er flink til å finne billige plagg så som lommeboken skriker "nb! husk at du nå har studentøkonomi!" Det var ikke noen spesielle plagg jeg fant meg, men jeg er likevel veldig glad i helt enkle og greie topper, og det er alltid gøy å ha en del å velge i. Jeg elsker striper, så endte med å ta med meg denne croptop'en hjem;

Dagen før stakk jeg en tur innom Fretex, og fikk med meg denne stygg-kule toppen. Fargen er mye finere på ekte enn på bilde (synes jeg, hvertfall. den er mer lysegrønn på ekte), og jeg synes den er ganske enkel og kul (ja, klesstilen min er litt kjedelig, men oh well)

Jeg har også blitt veldig glad i en type rosafarge i det siste, og har lett etter den perfekte rosa genseren, men ikke lykkes. Men jeg fant en helt enkel og stilig, litt slitt (men det har sin sjarm!) rosa t-skjorte på bakgårdsmarkedet. De plaggene her ser ganske kjedelige ut, men jeg liker så godt litt store, comfy topper i fine farger og med høytlivsbukse blir det veldig bra.

Totalt betalte jeg kun 40,- totalt for de tre plaggene her. Ganske greit når man lever som student og har lyst på noe nytt i klesskapet! Kjøp brukt, folkens! Du kan ende opp med mange sinnsykt stilige (og mer spesielle) plagg enn det her også.

Don't text and drive

De fleste gjør det. Det tar jo bare noen sekunder å sende en sms. Sende en snap. Bruke den femten minutters lange bilturen din i den ellers travle hverdag til å snakke med en venninne. Men er det virkelig verdt det?

Nei.

Det skal så utrolig lite til. Bare noen sekunder er nok. Når jeg var yngre synes jeg det var litt morsomt når bestemor kjørte til side for å ta en tlf. Alle andre jeg visste om svarte jo bare telefonen mens de kjørte? Det gjorde vel ingenting å ta en kjapp telefonsamtale? De har jo øynene på veien likevel. Men når du snakker i telefonen, tekster eller sender snapper, så er likevel ikke hodet helt med. Du har mer å konsentrere deg om, og du er ikke like oppmerksom. Nå synes jeg det er det fineste i verden når jeg ser bestemor svinge til side, stoppe bilen og svare kjapt på telefonsamtalen. For det er virkelig ikke verdt risikoen. Ikke bare kan du skade deg selv, men også andre. Det er så mye bedre å svare litt seint på en sms enn å sette ditt eget og andres liv i fare.

Selv så har jeg ikke bil. Jeg har ikke en gang lappen. Men jeg vet at jeg sikkert hadde slitt litt selv med å lagt bort mobilen under en hel biltur. Men det er så så så viktig at vi skjerper oss. Er det virkelig verdt det å svare "hehe, jeg vet!! sees i kveld!" når du kan gjøre det med en gang du er fremme? Nei.

En ting jeg prøver å bli flinkere på, er å si i fra. Som passasjer er det ekkelt å si i fra om andres mobilbruk. Det føles nesten litt frekt. For vi er så vandt med at det er ok. Alle gjør det jo. Men jeg merker selv hvor innmari ekkelt det er å være passasjer hos noen som ringer, tekster og bruker all tiden på å skifte sanger i spotifylista si mens man kjører. Jeg føler meg rett og slett ikke trygg. Så en liten oppfordring til alle: legg vekk mobilen. Eller si ifra om du er passasjer. Det er faktisk ingenting galt i å si "unnskyld, men kan du være så snill å legge fra deg mobilen mens du kjører? Jeg føler meg ikke trygg når du ikke har fokuset på veien" Du gjør dem bare en tjeneste. Om det "haster" (noe det sjeldent gjør) med å svare, går det også an å tilby seg å skrive meldingen for dem.

Don't text and drive, det er virkelig ikke verdt det <3 <3

Syk og studiedag

Det er onsdag, og hverdagen begynner å synke inn. Jeg begynner å skape meg litt rutiner, og prøver å tilpasse meg det nye livet her i Bergen. For noen dager siden ble jeg syk. Æsj. Det er så typisk å bli syk når det er mye man vil være med på og mye som skjer. Jeg er kun forkjølet, men er så slapp at jeg har tatt meg noen ganske rolige dager. Vært med på det viktigste og det obligatoriske og ellers tatt det easy hjemme. Vil så gjerne bare bli frisk veldig fort, så jeg kan bli med på mest mulig igjen. For det har jeg ikke helt energien til nå. Derfor passet det godt med studiedag i dag. Jeg har sovet masse, spist digg frokost, sett på HBO og til og med fått gjort litt fornuftige ting!

Det er helt merkelig å ha skolemotivasjon igjen. Jeg digget faktisk skolearbeid da jeg var yngre. Det vil si, frem til videregående. Videregåendeårene var bra, men selve videregående var hardt. Hardt og krevende. Følte jeg sleit med 90% av fagene. De interesserte meg ikke, og det var så vanskelig å huske alt. Og jeg sier ikke at disse tre årene med tegnspråk og tolking (ja, til dere som lurte på hva jeg studerer; bachelor i tegnspråk og tolking, altså, jeg blir til slutt tegnspråktolk!) ikke blir krevende. For det blir de. Men det er hvertfall godt å ha motivasjonen tilstede. Kanskje forsvinner den også. Kanskje finner jeg ut at dette ikke er noe for meg i det hele tatt. Men det er i det minste godt med en god start. Hittil stortrives jeg i klassen og på studiet. Det er så spennende å lære et helt nytt språk! Tegnspråk! Så studiedagen ble ikke bare brukt til å lade opp batteriene ved hjelp av en del søvn. Jeg har også lært meg en haug med nye ord. Om du sitter der hjemme og har lyst å lære litt tegnspråk, så kan jeg tipse deg om denne nettsiden og denne jenta på YouTube. Veldig gode videoer som er oversiktlige og gode å forstå!

Snart kommer det forresten en liten "my crib"-video på bloggen! Har så lyst å vise dere det lille, koselige rommet mitt. Så stay tuned!

Bergensupdate

Wow. Det har skjedd så mye i det siste. Jeg vil bli flinkere til å blogge, men akkurat nå i begynnelsen av å flytte til et helt nytt sted, har jeg ikke hatt tid. Så her kommer et stort oppsummerings-innlegg over hvordan den første uken i Bergen har vært! Denne uken var så full av inntrykk. Jeg har sovnet som en stein hver eneste kveld, både pga. at jeg har måttet stå opp tidlig (noe jeg ikke akkurat har trengt de siste årene, da jeg ikke startet jobb før 16:30) og pga. en haug med informasjon, mennesker å hilse på og alt annet som skal fikses. Busskort, studentbevis, kjøpe skolebøker (noe jeg fremdeles jobber med), gjøre rommet koselig osv. Jeg er ikke akkurat et partymenneske, og ettersom jeg blir veldig sliten av å være mye rundt andre mennesker, har jeg ikke deltatt på alt i fadderuken. Men jeg er flink til å finne en balanse, og til å lytte til kroppen. Jeg har vært på byvandring med fadderene og klassen min, blitt bedre kjent i byen, blitt mer vandt med buss/bybane-systemet og forrige uke var det gratiskonsert på Hulen! Dit dro jeg med en koselig gjeng fra klassen, for å se Ramasjang og Comet Kid live. Veldig gøy!

Fordeler med å bo i et koselig kollektiv: jeg kan spørre de jeg bor med om de kan flette håret mitt, siden jeg ikke får det til selv, haha!

En annen dag spiste jeg og Sara fra klassen min is etter skolen! Vi satt ute i sola (for ja, det har vært ganske fint vær her i det siste!) og det var veldig koselig.

Bergen er en fin by!

Helg nr to i Bergen kom A på besøk igjen! To helger på rad. Så innmari koselig! <3 På fredag dro vi på kino og så "Lights out". Vi skulle egentlig se en actionfilm, men endte opp med skrekkfilm. Jeg hater egentlig skumle filmer, men denne kan anbefales! Resten av helgen skulle vi egentlig bare slappe av sammen, men så hørte vi om Cloud Nine-festivalen Kygo hadde arrangert. Derfor endte vi plutselig opp på "endags-festival". Det var helt sinnsykt gøy (og slitsomt!) og jeg fikk sett James Vincent McMorrow, Matt Corby, Kygo og flere flinke artister live! Sykt gøy, og jeg er så glad for at jeg fikk dele opplevelsen med favorittmennesket mitt.

Søndag ettermiddag var det tid for å si "vi ses" igjen til A. Alltid like dritt. Søndag har blitt min sippedag, haha. Men allerede om to uker reiser jeg hjem en helg, så da har jeg hvertfall det å se frem til!

Jeg snakker mye om A og mye om savn. Men sånn er det når man går fra å bo sammen med han man er så glad i, til å plutselig venne seg til en helt ny hverdag på et helt nytt sted. Heldigvis har jeg masse motivasjon for studiet, en bra klasse og koselige jenter jeg bor i kollektiv med. Jeg tror dette skal bli bra!

Første helg i Bergen

Hei! Fredag kveld landet jeg og A i Bergen. Vi fikk lempet flyttelasset mitt inn på rommet mitt i kollektivet jeg skal bo i. Hittil har jeg møtt én av de to (kanskje tre) jentene jeg skal bo med, og hun virker utrolig hyggelig! Rommet er veldig fint, og jeg har allerede fått pakket ut en del og gjort det ganske koselig her, likevel om noen ting gjenstår. Jeg har et veldig godt førsteinntrykk av leiligheten, folka og området til nå og tror og håper at jeg skal få det veldig fint her!

IMG_5796.JPG

Første helg i Bergen var superfin. Det var så godt at A reiste ned sammen med meg, så jeg slapp å være alene de første dagene. På fredag ble vi invitert bort på taco av tante, og det var skikkelig koselig. Lørdag dro vi til IKEA, sånn at jeg fikk kjøpt diverse ting som jeg ikke fikk med meg hjemmefra. Jeg kjøpte alt fra dyne og håndduker til planter og verdens fineste skrivebordslampe. Før og etter bilder av rommet mitt kommer selvfølgelig når jeg har fått dekorert det ferdig! Senere på ettermiddagen, dro jeg og A inn til byen på en liten date. Vi spiste biff på Egon og det var så utrolig koselig. Deretter dro vi ut på byen en liten tur sammen med en kompis av meg her i Bergen og noen venner av han. Hele kvelden var superkoselig, om du ser bort fra at vi måtte vente helt sinnsykt lenge på taxi ettersom vi mistet siste bussen, haha! Hjelpes. Men; vi fikk kjøpt oss natt-taco og kom oss til slutt inn i varmen. Digg!

I dag måtte A reise hjem igjen. Åh, jeg savner han allerede. Det ble noen tårer på flyplassen, og det føles veldig rart å ikke være rundt han akkurat nå. Nå sitter jeg faktisk igjen i Bergen alene, og i morgen er første skoledag. Jeg grugleder meg!

Nu skjer det

Ferdig pakket: to stappfulle trillekofferter + en fjellreven: check.
Klisselapp skrevet til A og hengt på kjøleskapet: check.
Magen full av nervøsitet, flyskrekk og spenning: check.

Nå skjer det faktisk? Om noen timer setter vi oss på flyet til Bergen. Jeg med en enveisbillett, han med en returbillett på søndag. Så himla rart. Det går nok ikke opp for meg før jeg sitter igjen alene der nede på søndag. Sykt rart. Spennende. Gøy. Trist. Æh. Helt rart. Forhåpentligvis blir dette fint også!

Bilder i posten!

For noen dager siden bestilte jeg endelig litt bilder på smartphoto.no (dette er altså ikke et sponset innlegg, haha, jeg har betalt disse bildene med mine egne penger!) Det er en god stund siden jeg har hatt bilder jeg kan holde i hånden. De fleste nå til dags ligger på pc'en eller på mobilen. Nå som jeg snart skal flytte til Bergen, fant jeg ut at det var på tide å bestille noen bilder som jeg kan henge på veggen min! De fleste bildene er bilder jeg har postet på instagram. Alt fra feriebilder til koselige bilder sammen med familie og kjæresten. Jeg valgte å printe de ut kvadratisk med en tynn, hvit ramme rundt. De ble sååå fine og jeg gleder meg sånn til å pynte rommet mitt med dem!

Bildene bestilte jeg altså via smartphoto.no. Om du vurderer å gjøre det samme, kan jeg anbefale å bestille dem via denne siden. Rask levering, billige bilder og en grei pris for frakt. Betalte under 200-lappen for alle de her og fikk de etter kun noen få dager!

/change; to make or become different/

Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste et blogginnlegg. Da jeg tok ferie, tok jeg i grunn litt ferie fra blogg også. Jeg hadde planer om å blogge om ferien min mens jeg var i USA, men jeg var for opptatt med å nyte tiden jeg hadde der, i stedet for å dokumentere den underveis. Alltid litt kjedelig når man kommer hjem og kunne ønske man hadde skrevet noen linjer og postet noen bilder, men det er likevel godt å vite at man har brukt tiden til akkurat det man har ønsket. Det var godt med en pause.


Ting er hektisk for tiden. Ting er rart. Vondt. Spennende. Alt på en gang. Jeg har nemlig kommet inn på skole. Ikke førstevalget mitt. Ikke andrevalget mitt. Men tredjevalget. Tre år i Bergen. Bachelor i tegnspråk og tolking. Planen var å ta ett år, bare for å lære litt. Deretter tenkte jeg på å gå lærerskolen. Men så kom jeg inn på treårig tegnspråk, og plutselig kjente jeg; men, jeg tror ikke jeg har lyst å bli lærer? Og plutselig ble hodet mitt fylt av alt for mange tanker, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men hver gang jeg tenkte på å sette meg på venteliste til årsstudiumet, eller å takke nei til skoleplassen i Bergen, så føltes det ikke rett. Jeg fikk plutselig skikkelig lyst til å studere tegnspråk og tolking. Jeg har lyst å bli tegnspråktolk. (Sier jeg nå, da. Ting kan jo forandre seg på skolebenken, men det er dette som føles rett nå)

Jeg bor jo her hjemme med samboeren/kjæresten/forloveden/mitt favorittmenneske. Vi var begge så innstilte på ett år. Plutselig ble det tre?! Jeg var skikkelig glad over å ha kommet inn på skole - og også i Bergen! Det er alltid Bergen jeg har hatt mest lyst til for å studere. Samtidig var jeg så ufattelig lei meg. De første dagene gråt jeg flere ganger om dagen. Alt var bare kaos i hodet mitt, og det føltes så dumt å plutselig forandre planene når begge to var innstilt på noe annet. Skyldfølelse for å være den som flytter ut. Trist fordi jeg ikke får se kjæreste og familie så ofte som jeg ønsker.

Men av og til må man bare ta vanskelige valg. For av og til kjenner man at det virkelig er dette man må gjøre for seg selv. Jeg valgte å gripe sjansen, og neste uke flytter jeg nedover til Bergen. Jeg gleder meg, men ting er likevel fremdeles ganske tungt. Hverdagen blir helt forandret. Avstandsforhold. Bylivet, i stedet for å bo på en liten øy. Kollektiv med mennesker jeg ikke enda kjenner, i stedet for å bo sammen med favorittmennesket mitt. Studentlivet, i stedet for å jobbe. Det blir rart, uvant, vanskelig - men forhåpentligvis også veldig fint. Jeg tror at alt skal ordne seg til slutt. Og hey; det finnes ferier å reise hjem i, helgeturer, skype og tlf. Ting skal gå bra <3

Akkurat nå er jeg litt stresset. Likevel om jeg har familie jeg kan bo hos midlertidig frem til jeg finner et sted å bo, så har jeg lyst å finne et kollektiv med en gang. Bare sånn at jeg har det i boks, og kan slappe av de siste dagene før flytting. I tillegg jobber jeg en del denne uken, og fritiden blir brukt til å sende sms, sjekke hybel.no daglig, telefonsamtaler. Det er slitsomt, og jeg håper det snart ordner seg med et sted å bo. Akkurat nå krysser jeg fingrene for en leilighet jeg får svar på i morgen. Kryss fingrene for meg du også?!

Mall of America

Dag nr 2 i USA kjørte vi inn til Bloomington. Der ligger USA's største/nest største kjøpesenter (største arealmessig, nest størst butikkmessig) Mall of America! Det er så utrolig mange butikker der og vi kom oss ikke gjennom mer enn første etasje. Men så lenge jeg fikk kikket innom Urban Outfitters og American Apparel gikk det fint! I midten av kjøpesenteret har de en stor fornøyelsespark, med diverse berg og dalbaner etc. Jeg hater karuseller, så vi tok ingen, men det er likevel masse kult å se på. Jeg fikk kjøpt meg litt klær (haul-video kommer når jeg er tilbake i Norge!) og vi spiste middag på Hard Rock Café. 

Litt snacks fra sjokoladebutikken måtte til, så jeg endte opp med en Caramel S'more!

De har også en diger legobutikk der. Du kan kjøpe en boks, og putte oppi akkurat de legoklossene du vil ha. I tillegg har de diverse utstillinger med digre legofigurer. Tenk å ha det som jobb da - lage store legofigurer.

Jeg reiste kun i conversa og trengte uansett sårt noen nye joggesko. Siden bursdagen min var dagen etterpå, fikk jeg disse i bursdagsgave av Andreas! Jeg elsker dem! (de er ikke like hvite nå, da, etter noen dager i Nord Dakota...)

USA :: Dag 1

Det er på tide med en liten update fra unaiten!

Mandag kveld (amerikansk tid), ankom vi endelig USA. Jeg tror jeg aldri har følt meg så sliten før. Vi reiste hjemmefra med første ferge (05:30), tok et tidlig fly fra Molde til Oslo, og måtte vente i Oslo helt frem til klokken tre. Vi spiste frokost på McDonalds, gikk litt rundt omkring i Oslo sentrum før vi dro tilbake til Gardermoen. Der tok vi fly til Reykjavik. Et gammelt fly, som jeg ikke likte spesielt godt å fly med. Litt turbulens (som er det værste for en med flyskrekk), men vi kom oss trygt frem. På Island skulle vi egentlig hatt greit med tid, men pga forskinkelser og ekstra passkontroll så fikk vi ikke tid til noe annet enn å gå ut av flyet og hoppe inn i neste. Flyturen til Island var på rundt tre timer, og flyturen fra Island til Minneapolis (Minnesota) tar rundt seks timer. Den lengste flyturen var faktisk den beste. Lite turbulens, og i tillegg satt vi ved siden av en koselig fyr på vår alder. Jeg så en søt film, prøvde hardt å få litt søvn (noe jeg ikke lykkes i, tror ikke jeg sov et eneste sekund egentlig) men timene gikk egentlig ganske fort likevel. Jeg fikk en skikkelig intens hodepine etterhvert, men da var det hvertfall ekstra godt å endelig kunne gå ut av flyet. Når vi landet i USA var klokka rundt halv to om natten norsk tid, så jeg var helt utslitt. Det hjalp ikke på at jeg kun fikk fire timer søvn natten før vi reiste (magen full av sommerfugler, yes)

Et lite stykke fra flyplassen møtte Norman oss. Vi kjørte hjem til han og Sandy og ble tatt så innmari godt i mot. Norman er bestemor sitt søskenbarn (faren hans var fra Norge), og han og Sandy er bare verdens koseligste. Vi fikk servert mat og satt ute og så på fyrverkeriene. Det var jo tross alt den fjerde juli! Til slutt la vi oss til å sove, og det var så innmari deilig å endelig få sove.

Om å lytte til kroppen

"Karen Anna, du må slutte å prøve å please alle andre hele tiden! Tenk på deg selv i blant også. Nå trenger du å stresse ned, så avlys!"

Sånn hørtes telefonsamtalen min med bestevenninnen min ut nå nylig. Jeg har følt meg så utrolig stresset i det siste. Uansett om jeg har slappet av på sofaen etter jobb, så har jeg bare hatt en stor klump av stress inni meg. Jeg er en av dem som stresser unødvendig mye. Våkner opp en dag, og tenker at jeg skal få gjort tusen ting, helt til jeg innser at døgnet bare har tjuefire timer, og at man faktisk skal sove og spise og slappe av innimellom også. Jeg hadde planer om å få møtt en haug med folk denne uken, før jeg reiser på ferie i flere uker. Jeg jobber fire dager denne uken, og tenkte at på en av fridagene mine skulle jeg reise til Ålesund og møte diverse folk. Når tirsdagen kommer, innser jeg at jeg virkelig trenger den fridagen. Jeg må stresse ned. Restarte humøret. Finne roen inni meg, før jeg greier å farte rundt. Jeg har vært så sliten de siste dagene, og jeg kjenner at jeg trenger å ta det litt med ro før jeg reiser.

Det endte i at jeg måtte avlyse. Og jeg hater å avlyse. Spesielt i siste liten. Men vet dere hva? I blant er det nødvendig. For det er viktig å lytte til kroppen i blant! Og det skal være lov å gjøre det uten å få dårlig samvittighet i evigheter etterpå.

Jeg tror dette er viktig for alle å tenke på i blant. Jeg vil bli flinkere til å lytte til kroppen før jeg sier ja til ting også. Å sette seg selv i fokus i blant er faktisk ikke så dumt. Jeg prøver veldig ofte å gjøre alle rundt meg fornøyd, men det er jo faktisk ikke noe galt i å tenke på seg selv i blant heller!

Hey sunday

Søndag! Jeg er glad for at du er her nå. Dette har vært en slitsom uke, med seks dager på jobb, inkludert en ganske lang arbeidsdag på lørdag. Det som er fint med en fullstappet uke er at tiden går fort. Nå har jeg kun én uke igjen til ferie, og jeg gleder meg så innmari! I dag har jeg endelig tid til å catche up på ting jeg ikke har fått gjort i løpet av denne slitsomme uken. Avtale å møte folk jeg vil få møtt før jeg reiser på ferie, lese litt blogger (for det har jeg nesten ikke fått tid til i det siste) og så må jeg virkelig skrive ferdig et brev jeg enda ikke har fått sendt. Jeg skal også fortsette å pakke kofferten min og så skal jeg slappe av på sofaen! 

Dette er i tillegg en ganske spennende dag, for i dag går SnapKollektivet live! (Følg SnapKollektivet på snapchat!) Det er så utrolig gøy å få være en del av det her, og jeg gleder meg virkelig til tiden fremover.

Bøker lånt fra biblioteket i det siste

Hittil har jeg lest 6 av 12 bøker, som er målet mitt på goodreads dette året. Noen av dem har vært ganske tynne og lettleste, men oh well. Det teller likevel! Jeg leste nettopp ut "Sangen om en brukket nese" av Arne Svingen, og den var utrolig fin! Likte den skikkelig godt.

For noen dager siden syklet jeg til biblioteket for å levere boka og låne meg noen nye. Jeg endte opp med disse tre:

Jeg har allerede lest alle diktene i "Ren Poesi" (som var ganske fin, likevel om dikt ikke er helt min greie)

Nå holder jeg på å lese Norske Gleder av Ragnar Hovland, og den virker ganske fin hittil. Jeg blir så glad når leselysten er på topp! Målet mitt er å få lest ut de bøkene her før jeg reiser på ferie, og å låne noen nye til ferien starter. Tar veldig gjerne i mot fine boktips til bøker jeg kan lese i ferien. Er glad i fine ungdomsbøker, koselige romaner og novellesamlinger! Krim funker også, og kanskje litt fantasy.

SnapKollektivet!

Endelig kan jeg fortelle dere om det spennende prosjektet jeg snakket litt om tidligere! Caroline kom nemlig med en veldig stilig idé om å starte en felles snapchat-konto sammen med andre mennesker. Nå er vi elleve jenter som har blitt med, og vi skal heretter dele en snapchat-konto som vi kaller "SnapKollektivet"!

Her kommer vi til å dele litt av hvert fra hverdagen vår og fokuset vårt kan oppsummeres med de ordene her: åpenhet, toleranse og aksept. Vi kommer derfor til å snakke om masse forskjellig i snappene våre. Ting som er fint, ting som er vanskelig og ting som kanskje trengs å snakkes om. Det som er så gøy er jo at vi lever alle sammen ganske forskjellige liv, og har alle våre forskjellige utfordringer, så jeg tror de fleste kan finne noe å kjenne seg igjen i.

Denne superfine traileren har Tine laget, og den oppsummerer ganske godt hva SnapKollektivet handler om.

Gjennom dette prosjektet har jeg blitt bedre kjent med noen helt nydelige mennesker, og jeg er så glad for at jeg er med på det her. De som er med er:

Caroline / carolinesverden.com
Milla / noctem.nu.
Lisa / lisaskaar.wordpress.com.
Carina / carinabehrens.com.
Linn / linnrosenborg.blogg.no.
Marie / supermarie.net.
Tine Katrine / blogg.tinekatrine.com.
Thea / lifeofoslo.com.
Lise Lotte / superliise.com.
Luisa / la-mar.no.

Om du tar bilde av dette bildet inne i snapchat-appen, kommer kontoen frem og du kan lett adde den. Visst ikke kan du bare lete etter "SnapKollektivet" og adde oss. Den 26 juni starter vi, og jeg kjenner at jeg grugleder meg skikkelig. Iiih!

Du kan også like facebooksiden vår her.

❤️💛💚💙💜

Jeg har så vondt i hjertet. Overalt på sosiale medier leser jeg om den tragiske hendelsen. Om igjen og om igjen. Det gjør så vondt. Jeg forstår det ikke. Jeg har ikke ord. Det er så urettferdig, og så fælt.

Internettet er også omringet av hjerter, åpenhet og kjærlighet. Så masse kjærlighet.
Men også så masse hat. Hat som gjør meg så sint. Så lei meg. Hat mot muslimer. Hat mot kristne. Hat mot homofile. Hat, frykt og fordommer. Jeg blir så sint når sånt skaper enda mer fordommer. Enda mer hat. Jeg bryr meg ikke om hva mannen bak våpenet var. Homofil, svart, hvit, muslim, kristen, buddhist eller hva som helst. Han var en syk mann som gjorde noe helt ufattelig fryktelig, og jeg blir lei meg over at en stor gruppe mennesker skal få "skylden" for fæle handlinger.

For sånn er det alltid. Skyter en mørkhudet mann noen, er plutselig alle mørkhuda mennesker farlige. Skyter en muslim noen, er plutselig alle muslimer grusomme mennesker man burde frykte. Kan vi ikke bare forstå at gjerninger som det her blir gjort av forferdelige og syke mennesker og at de alene har ansvaret? Vi må virkelig slutte å skape hat mot store folkegrupper. F.eks; hvor mange muslimer finnes ikke her i verden? Sykt mange. Og de aller fleste av dem er hyggelige, gode mennesker, som ikke har gjort noe for å fortjene alt hatet og de stygge blikkene de blir møtt med. Jeg bryr meg ikke om hvordan du ser ut eller hva du tror på, så lenge du prøver å være et godt menneske.

Poenget mitt er altså at mennesker med masse ondskap i seg finnes i alle hudfarger og eventuell religonstilhørighet. Vi må virkelig slutte å skape hat mot store folkegrupper, det er så fælt å se på og det gjør meg så utrolig trist.

Jeg ber en ekstra nattabønn i natt, for ofrene og de pårørende til de som mistet noen i dette fæle terrorangrepet ♥♥♥♥

"If one man can create that much hate, you can only imagine how much love we as a togetherness can create ❤️💛💚💙💜"